I forbindelse med kvalitetsmeldinga av grunnskolen i Trondheim, stemte Ap, SV, Sp, KrF og MdG for at kommunen skal utarbeide en felles faglig profil for grunnskolen i Trondheim, og at kontrollen av lærebøker skal skje sentralt. Men det lærerne trenger er mer, ikke mindre tillit i utførelsen av den viktige jobben de gjør.
De siste åra har begrepet tillit kommet på den politiske dagsorden igjen. Høyre gikk til valg på tillitssamfunnet, SV har nylig lansert en tillitsreform og Jonas Gahr Støre har ved flere anledninger gitt uttrykk for at tillit er noe av det som opptar ham mest. De fleste av oss ønsker mindre byråkrati, og mer tillit — også i skolen.
Allikevel ser vi alt for mange eksempler på at det motsatte er virkeligheten for lærerne. De færreste av oss har vært i helvete. Men mange av oss vet hva veien dit er brolagt med. Det er påfallende lite oppmerksomhet rundt at veien til økt byråkrati og mistillit er brolagt med samme edle metall: gode hensikter.
Det er alltid fristende for politikere å vise vilje til handling og forbedringer gjennom politiske vedtak. Men det er ikke alle gode mål man kan oppnå gjennom vedtak, og noen ganger er det en viktigere politisk oppgave å overlate jobben til dem som faktisk skal gjøre den.
Den opprinnelige innstillinga fra det politiske flertallet i Trondheim bar preg av en sterk vilje til å ta over styringa av Trondheims-skolen. Utdanningsforbundet innvendte at flere av punktene ville føre både til mer byråkrati og til mindre handlingsrom for lærerne. Heldigvis ble noen av innvendingene tatt til følge — men protestene hindret ikke flertallet i å vedta at det skal utarbeides en felles faglig profil for grunnskolen. At det samtidig skal gis «rom for lokale variasjoner» endrer ikke på det forhold at dette er et uttrykk for mistillit til skolenes og lærernes evne til sjøl å finne gode faglige løsninger, og mer byråkrati.
Kvalitetskontrollen på læremidler i skolen i dag skal være god. Det er derfor underlig at slik kontroll «må utføres sentralt, slik at undervisningspersonalet på den enkelte skole får frigjort verdifull tid til for — og etterarbeid knyttet til undervisning». Utdanningsforbundet har vært tydelige på at en slik sentral kontroll vil føre til et rigid system som er langt mer byråkratisk enn det som praktiseres i dag.
Trond Åm
Venstre
Rødt, Venstre, Høyre, Fremskrittspartiet og Pensjonistpartiet stemte i mot innstillinga på de nevnte punktene.