– Om tiggerne som kommer om sommeren hindrer noen i gå forbi eller er til sjenanse skal vi selvsagt ikke akseptere det. Men det må være lov å be om hjelp når en er i en desperat situasjon. Vi skal ikke bruke statens tvangsmakt til å hindre dette. Straff er det ytterste virkemiddelet vi har mot enkeltindividet.
Dersom vi skal gå til det skritt å forby folk å be om hjelp bør det i det minste gjøres nasjonalt. I de største byene våre, som har et vesentlig større antall tiggere enn Lillesand, er det ikke flertall for å innføre et lokalt forbud. Hverken i borgerlig styrte Oslo eller borgerlig styrte Bergen. Høyres byrådsleder sa at dersom politiet ikke har ressurser til å håndheve meldeplikt, hvordan skal de da ha ressurser til å håndheve et forbud?
Dette med forbud og påbud var også noe som representanter fra regjeringspartia var veldig opptatt av i valgkampen. Budskapet var at vi ikke skal drive og forby alt mulig. Det er en holdning jeg er grunnleggende enig i, og det er en sunn prinsipiell tilnærming til politikk. Men nå har det gått litt tid, og vi har etter hvert oppdaga at den prinsipielle grensa for regjeringa når det gjeld hva som skal være tillatt og ikke, går en eller annen plass mellom det å ha på seg en flytevest, og det å be om hjelp i den ytterste nød. Det å be om hjelp i den ytterste nød er kanskje noe av det siste en bør vurdere å forby.
I kveld kommer sannsynligvis bystyret i Lillesand til å forby tigging i Lillesand. Som første kommune i Norge. Men dette vil ikke løse fattigdomsutfordringene, hverken i Norge eller Europa. Det er det helt andre virkemiddel som må gjøre. Sosiale problem løser vi med sosiale verktøy, ikke ved bruk av straff. Verktøya for å hindre det en påstår at en vil hindre, menneskehandel, kriminalitet, aggressiv atferd, finnes. Hjemlene fins. Politiet kan bruke disse om de ønsker det. Det eneste vi ikke har en hjemmel for i dag, er å gå inn og drive rein sosial renovasjon i gatene våre. Den hjemmelen har bystyreflertallet tenkt å utstyre politiet med i dag, og det er ytterst beklagelig. Fra Venstres ståsted er dette noe vi selvsagt kommer til å stemme imot, og vi kommer til å jobbe for å reversere så fort som mulig, slik vi gjorde da den forrige borgerlige regjeringa styrte, og en omsider ble kvitt løsgjengerparagrafen. At den skulle innføres igjen av den neste borgerlige regjeringa, tror jeg ikke noen hadde sett for seg, og det er det en god grunn til.
Jeg synes Lillesand fortsatt skal være kjent for å raus. Raus mot de svakeste og raus mot de som skiller seg ut. Med å være først ute blir Lillesand virkelig satt på kartet. Med negativt fortegn. Dette er en historisk dag hvor flertallet utviser stor historieløshet, og det er beklagelig.
Petter Toldnæs
Bystyrerepresentant Venstre