Grepa stolt

Vi har etter hvert blitt enige om mange ting i Valdres, blant annet at vi er grepa stolte av dalen vår. Kan dette være et fortrinn når vi nå står på startstreken til en kommunereform? Eller velger vi å lukke øynene for at verden rundt oss er i endring, og koser oss med fortida til det er for seint å sitte i framsetet i utviklingen av regionen vår?

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**


Ordet kommune kommer fra det latinske communis og betyr «felles». Da formannskapsloven ble vedtatt i 1837, ble kommunegrensene, stort sett, de samme grensene for prestegjeldene. I 1837 var hesten og egne bein de viktigste fremkomstmidlene. Etterpå kom telefonen, bilen og internettet. Hvis noen fritt skulle tegne kommunegrensene på kartet i dag, ville nok kommunegrensene gått helt andre steder. Også i Valdres. Det er mange årsaker til at grensene går der de går, og det er spennende for oss som er glad i historie, men det som er interessant politisk og for oss som innbyggere, er hva som gir den beste løsningen for felles kommunale tjenester anno 2014.

Skal vi ha gode tjenester, må vi klare å rekruttere gode fagfolk. Det er ingen tvil om at det er en fordel at skoletannlegen har utdannelse som tannlege, at lærerne har lærerhøgskole og at rådmannen vet forskjell på debet og kredit, men kvalitet handler også om tilgjengelighet og nærhet. Skoler, barnehager, sjukeheim og omsorgsboliger er basistjenester som kommer til å forbli desentralisert i lokalsamfunnene våre, uavhengig av hvor streken for kommunegrensene trekkes – fordi det er det eneste fornuftige. Disse tjenestene påvirkes ikke av om kommunesenteret ligger på Bruflat, Bagn, Slidre eller Fagernes. Tjenestene må legges der folk har bosatt seg, men samtidig være store nok til at vi kan få et forutsigbart tilbud som matcher behovet både for liten og stor enten det er i Vang, på Beitostølen eller i Hedalen.

Nærhet, historie, identitet og en tro på at vi er store nok til å klare oss selv er viktig. Gode argumenter mot, men er det reelle problem? Om jeg bor i Etnedal eller Valdres, ville jeg like mye vært en steinsetbygding internt og en grepa stolt valdris med en gang jeg kom utenfor valdresskigarden!

Er det størrelsen det kommer an på? Ekspertutvalget som har sett på framtidig organisering av kommune-Norge, har anslått at antallet innbyggere bør ligge på ca 20.000 eller mer for å kunne ta i mot flere oppgaver fra "oven". Utvalget er utskjelt og tallet svært omdiskutert, og jeg er enig i at det er feil fokus å starte med å slå passeren i slike sirkler. Men det er unektelig interessant å se på argumentene bak dette tallet, spesielt for oss, hvor Valdres kommune faktisk vil ha en befolkning tilnærmet dette magiske tallet. Om vi i tillegg tar hensyn til en svært stor hyttebefolkning som også skal bruke deler av tjenestetilbudet. I en slik kommune kan vi faktisk ta i mot enda flere oppgaver fra stat og fylke, og få økt nærhet til en tjenester.

Hvor trykker skoen? "Vi når ikke fram, vi blir ikke hørt der makta rår. Valdres taper terreng!" Hørt det før? Kan kraftsamling, med ett politikerkorps og en administrasjon i en robust Valdres kommune gi økt makt og gjennomslagskraft for regionen?

Light-versjonen av kommunesammenslåing heter Interkommunalt samarbeid. Det har vi allerede i dag i mange forskjellige og til dels uoversiktlige former innen nesten alle kommunale ansvarsområder. Det var framsynt av oss i Valdres å tørre å satse på et langsiktig og 10-årig utviklingsprosjekt, Valdres Natur- og Kulturpark. Det er lite sannsynlig at prosjektet videreføres som regionråd etter 2017 i lys av den gryende kommunereformen. Da er det grunn til å stille spørsmålet — hvordan kan vi nå utnytte det fortrinnet vi som region har skapt for å få en best mulig kommune i Valdres?

Et mål må være å flytte mer makt nedover til kommunene. Fra fylke og fra stat. Kan vi som bonus få demokratiet tilbake til de folkevalgte framfor å gi makta til tilfeldig sammensatte regionråd som uthuler folkestyret? En kommunereform vil bidra til styrking av demokratiet ved at beslutningene som gjelder oss alle blir tatt i et revitalisert kommunestyre valgt av folket i Valdres. Da blir det virkelig interessant å være velger — og kommunepolitiker!

Det er mange som ønsker sammenslåing, og helt sikkert mange flere som synes det er helt håpløst bare å nevne tanken. Det viktigste er at vi ikke kaster gode ideer og et særdeles godt grunnlag i Valdres over bord ved å være passive og tro at dette går over bare vi sitter rolige nok. Aldri før har det vært så viktig å henge på — om vi vil være med å påvirke vår egen Valdres-framtid! Enten det blir i en eller i tre kommuner.

Ingjerd Thon Hagaseth
Valdres Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**