Riktignok vedtas budsjett og økonomiplaner av fylkestinget, men I Nordland kan posisjonen bruke 70-100 millioner uten at det er vedtatt gjennom budsjett, økonomiplaner, eller i fellesskap av fylkestinget. Eksemplene jeg nevner er knyttet særlig til to forhold, nemlig inngåelse av avtale om kjøp av aksjepost i Widerøe, en transaksjon på 100 millioner som ble avgjort i telefonmøte uten fremlegg av et eneste saksdokument. Møtet tok ca 25 minutter, samt kjøpet av Bodø lærerskole der man brukte 73 millioner på bakgrunn av et enkeltnotat som ble forevist gruppelederne. Notatet innehold spørsmål om hvordan selgerne best kunne unngå gevinstbeskatning. De enkelte opposisjonspartis holdning til saksbehandlingen ble ikke protokollert.
Dagens posisjon sørget for utvidet delegasjon fra fylkesting til fylkesråd. Fylkesrådet består i dag av representanter fra Høyre, AP og KRF, med 4 folkevalgte og 2 partivalgte samt en partivalgt politisk rådgiver. Disse har i dag den reelle råderetten over fylkets årlige budsjetter på 7 mrd..
Opposisjonspartienes mulighet til å sette fokus på politikkområder, er å markere i de få sakene som legges fram for fylkestinget eller gjennom spørsmål og interpellasjoner. Dette for å få fram opplysninger som ellers ikke kommer fram. FOR:Hva vet folk om hvordan de 7 mrd forvaltes? Opposisjonen kan spørre, men får vi svar og blir det formidlet til folk flest? For er det ikke slik at alle spørsmål som stilles blir sett på som fiendtlige handlinger, og nærmest tatt personlige? Det kan oppleves slik. Er det ikke også slik at en del disposisjoner er så komplisert at mange av fylkestingets politikere ikke klarer følge med? Det ble bl.a. sagt utenfor møtelokalene nå ved siste fylkesting.
Jeg stilte spørsmål om Nordland Næringsvekst AS i fylkestinget i april i år. På bakgrunn av svaret — ga jeg beskjed om at jeg ville komme tilbake med en interpellasjon i junitinget. Jeg ble da invitert til en personlig samtale med fylkesråden med kompetente fagfolk til stede. I junitinget satte jeg fram interpellasjon om saken. Jeg ble igjen invitert til å komme til et eget informasjonsmøte med fylkesråden og noen fagfolk..
Som opposisjonspolitiker prøver jeg å fylle en rolle. Fra mitt kjøkkenbord — går jeg gjennom fylkeskommunale ansvarsområder og forbereder oppklarende spørsmål Det gjør jeg på vegne av alle de som bidrar til den samme offentlige kassa. Det er ikke noe personlig i det. Ser man da ikke den gode viljen som ligger bak denne samtaleinvitasjonen? Jovisst, men halvoffentlige møter ivaretar verken informasjonsplikten eller informasjonsbehovet med politiske meningsforskjeller.
Var det noen som sa at vi står overfor en demokratireform med større enheter. Nordland fylkeskommune er vel en stor enhet. Men redselen for åpen debatt og kritiske spørsmål kan synes større enn på kommunalt nivå. Tanker som er slående er også hvem skal være venner med hvem. Neste gang er det kanskje din tur til å bekle en posisjonsrolle. Og er det ingen ledig, kan det lett opprettes en. 2 millioner til en ekstra stilling som fylkesråd finnes det lett dekning for. Men å legge ned en skoleklasse til samme prisen kan de samme mene er helt nødvendig av økonomiske grunner. Jeg opplever av redsel for debatten, forsøk på å dempe uenighetene, dekke over kritikk, målbinde ved å gjøre innspill personlige, er den største trusselen mot demokratiet. Da synes jeg at slik fylkeskommunen styres, så er den i ferd med å utspille sin rolle som demokratisk organ.
Jeg sier med dikteren «Fred er ei det beste, men at man noget vil».
May Valle, Nordland Venstre (gruppeleder)