I Drammen klarte vi ved forrige valg å gjøre det kunststykke å øke valgdeltagelsen. Det vi gjorde som var nytt, var å sette ut forhåndsstemmelokaler der hvor folk ferdes, ved butikksentre i de ulike bydelene. Det ble også mulig å stemme ved de videregående skolene. Økt valgdeltagelse er viktig for at politikken skal være forankret i folket. Videre er det viktig at politikerne får gjennomført politikken de er valgt på i størst mulig grad. Her kommer diskusjon om kommunestyre eller byråd vil gi mest reelt demokrati.
Der en byråd har både politiske og administrativt ansvar for sitt område, har politikerne i et kommunestyre kun politisk ansvar. Rådmannen har det administrative ansvar. På bakgrunn av dette mener mange at en byrådsmodell gir mer demokrati, fordi de folkevalgte jobber mer direkte med styring av kommunen. Ulempen kan være at byrådsparlamentarisme kan utestenge opposisjonen i større grad, slik at færre velgere får noe igjen for stemmen sin. En annen ting er at byrådsparlamentarisme er dyrt, fordi flere politikere blir heldagspolitikere. En fordel med dette kan være økt interesse for politiske verv, som ellers er vanskelig å kombinere med jobb.
En kommunestyremodell er basert på en konsensustankegang, altså at sakene skal diskuteres i formannskap og kommunestyre, og at man skal prøve å oppnå enighet. Der det ikke er et tydelig flertall, vil dette ofte være tilfelle. I Drammen har vi som mål å oppnå konsensus i de store sakene som kommuneplanarbeidet. En konsensusambisjon gir flere velgere valuta for stemmen sin, i motsetning til om kun en posisjon styrer.
Venstre har byrådsparlamentarisme i sitt program, og saken skal diskuteres til høsten. Vi går inn i en diskusjon om styringsmodell med et åpent sinn, der fordeler og ulemper skal løftes frem. Vi oppfordrer også byens befolkning i å ta del i diskusjonen om styringsform, da dette er en stor endring for byen vår.