Vi kan ikke lenger akseptere de store hullene i den medisinske kunnskapen på kvinnehelse. Forskning er avgjørende for å forebygge og behandle mer effektivt. Det vil gi bedre livskvalitet til mange!
Kvinner dominerer sykmeldingsstatistikken, uførestatistikken og legemiddelstatistikken i Norge. Kvinner lever riktignok lenger enn menn, men lever også oftere med kroniske sykdommer. Samtidig vet vi lite om dette skyldes at dagens medisinske behandling i mindre grad er effektiv på kvinner, eller om kvinner faktisk er sykere enn menn. Mange kvinner er dessuten brukere av alternativ behandling, fordi de håper dette kan endre deres sykdomsbilde. For Venstre er det viktig at helseproblemer møtes på en kunnskapsbasert måte, og det er derfor viktig at medisinsk foskning inkluderer kjønnsforskjeller både av biologisk og sosial art.
I 1999 kom NOU’ en om Kvinnehelse, og i 2003 Stortingsmeldingen «Resepten for et sunnere liv». Der var det et kapittel om kvinnehelse. I forlengelsen av dette kom en egen kvinnehelsestrategi med øremerkede forskningsmidler på kvinnehelse. I 2006 ble det opprettet et kompetansesenter for kvinnehelse, med fokus på reproduksjon. Det er imidlertid viktig å se kvinnehelse i et bredere perspektiv enn bryst og underliv. I den kommende Likestillingsmeldingen, kommer det et eget kapittel om kvinnehelse. I fortsettelsen kan det være et riktig skritt å etablere en egen kvinnehelseplan og at kommende helseplaner, som Folkehelsemeldingen, inkluderer et kjønnsperspektiv ettersom at dette mangler i dag.
Det har historisk sett vært praksis innen medisinsk forskning å bare inkludere menn i kliniske studier, og anvende resultatet på kvinner som om det ikke var noen biologiske forskjeller mellom kjønnene. At kvinner er utelatt eller underrepresentert i forskningen fører til mindre kunnskap om kvinners helse når det gjelder sykdommer som rammer begge kjønn. Samtidig kan et kjønnsperspektiv gi bedre forsking for alle kjønn.
Store hull i den medisinske kunnskapen på kvinnehelse kan ikke aksepteres. Det er viktig å få fram kunnskap om hvorvidt nye medikamenter har ulik virkning på kvinner og menn. Denne kunnskapen kan framskaffes ved at de nasjonale legemiddelmyndighetene etterspør den i forbindelse med godkjenning av nye medikamenter. Venstre vil at forskning på kvinnehelse må prioriteres gjennom øremerking av midler.