Selv om den økonomiske situasjonen nå er langt mer oversiktlig, påpekte Rådmannen allerede i sin ingress at det fortsatt ikke er rom for nye tiltak. Venstre ville likevel trekke fram to av sine hovedprioriteringer fra valgkampen, for å igjen understreke hvilke positive effekter dette også vil kunne ha økonomisk på lang sikt; begge innenfor forebygging:
o Helsestasjonen er det tiltaket vi vet virker, med en unik mulighet til å tidlig fange opp helseutfordringer. Maria Serafia Fjellstad valgte å bruke Gahr Støres ord: "Det er bedre å bygge friske barn enn å reparere syke voksne." Venstre ønsker en opptrappingsplan med 1000 nye helsesøstre i Norge, og Fjellstad mente dermed at en økning i frie midler over statsbudsjettet var et skritt i riktig retning. Hun viste til en undersøkelse i Tidsskriftet "Sykepleien" vinteren 2013 som viste at 7 av 10 helsesøstre ikke fikk nok tid til å jobbe forebyggende, og da unnlot å stille spørsmål fordi de ikke hadde tid til følge opp svarene. Fra høsten 2014 får Helsestasjonen nye oppgaver med rotavirusvaksinasjonen inn i barnevaksinasjonsprogrammet, og dermed enda mindre tid til å jobbe forebyggende. Fjellstad forventet dermed at Rådmannen lyktes å finne rom for en ny stilling ved VHP 2015-2018, men håpet at han allerede ville få dette til ved 2.tertial.
o Hverdagsrehabilitering: Venstre understreket at vi er svært fornøyde med at det til høsten blir en pilot på dette. Fjellstad trakk fram at dette på kort sikt er et lite økonomisk løft, før uttellingen vil komme med reduserte kostnader for kommunen.
Venstre var i tillegg med som forslagsstiller på en ny sak om vurdering av etablering av Støttesenter for utsatte for vold og incest. Dette er en sak som begynte med søknad om midler fra TOBRI, hvor man vil kunne utløse betydelig statlig finansiering dersom man finner små kommunale midler.
Fjellstad tok videre opp et ønske om evaluering av innføring av innsatsstyrt finansiering av psykiatritjenester, og leverte et oversendelsesforslag til Rådmannen på dette. En tid tilbake var søkelyset rettet mot en gruppe som altfor sjelden har søkelyset mot seg. Med saken omkring endret turnus ved Klubbholmen ble personer med samtidig rus- og psykisk lidelse i fokus. Ansatte ved leilighetene i Klubbholmen skal ha æren for å ha åpnet øynene våre. Budskapet fra dem var kort sagt at tilstedeværelse gjennom døgnet forhindret vold og rus, og bedret prognosene for rehabilitering. Den gang hadde Maria Serafia Fjellstad et innlegg i Harstad Tidende som het ROP- mellom to stoler. I dette innlegget beskrev hun blant annet utfordringene andre kommuner har sett ved bruk av innsatsstyrt finansiering innen feltet psykiatri, samt psykiatri/rus. Målsetningen med stykkprisfinansiering utfra innvilgede tjenester er å gi brukerne et likt tilbud og å ha bedre kontroll på kostnadene. Dette er på den ene siden et klart nødvendig grep utfra Harstads kommuneøkonomi. I en evaluering utført av Econ i 2006 på oppdrag fra kommunal- og regionaldepartementet, ble rammefinansiering og innsatsstyrt finansiering satt opp mot hverandre. En av konklusjonene var at innsatsstyrt finansiering passer best for tjenester som varierer mye i volum, som hjemmetjenester, og ikke så bra for institusjonstjenester. Kristiansand innførte innsatsstyrt finansiering allerede i 2003, da innenfor alle pleie- og omsorgstjenester. Etter en tid gikk man der imidlertid bort fra det innenfor psykiatrien. Det vil være viktig også i Harstad å følge årvåkent med på om en omlegging til innsatsstyrt finansiering drar med seg negative konsekvenser for enkelte grupper. Her peker gruppene psykiske lidelser og ruslidelser seg ut. Der tilstedeværelse er behandling i seg selv er det ikke gitt at innsatsstyrt finansiering ivaretar behovene. En annen utfordring med innsatsstyrt finansiering er mangelen på faktorer som premierer forebyggende arbeid. Venstre ønsker derfor en evaluering av effekt av innsatsstyrt finansiering innen psykiatritjenestene.