Forslaget om et særskilt kompetanseløft for å redusere andelen ikke-kvalifiserte tilsatte i grunnskolen bygger på ca. 3,24 pst. av lærerårsverkene — eller ca. 9 400 tilsatte i norsk grunnskole — mangler undervisningskompetanse. Disse tilsatte bør man snarest mulig kvalifisere gjennom et særskilt kompetanseløft, mener Venstre.
Representantforslaget fikk flertall i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen (Ap, Sp, SV og V), men fikk ikke flertall ved dagens votering i Stortinget. Både H, Frp, KrF og MDG stemte mot.
Tydelig signal
– Det er skuffende at regjeringspartiene — som i 2012 støttet et nærmest likelydende forslag — nå heller velger å henvise til at regjeringen allerede jobber bredt på dette feltet, sier Nybø.
– Jeg er likevel tilfreds med at regjeringspartiene og KrF i innstillingen til saken ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte om et særskilt kompetanseløft for denne gruppen, og at kunnskapsministeren nå har fått et tydelig signal fra Stortinget om å bidra til at alle lærere skal være kvalifiserte for jobben de skal gjøre. Jeg er glad for at kunnskapsministeren understreket at «dette er vi i gang med» i dagens debatt. Det fortjener norske elever, sier Nybø.
Flere lærere med doktorgrad og minimumstall for stipendiatstillinger
De to andre forslagene handlet om å rekruttere flere lærere med doktorgrad som en del av satsingen på karriereveier i skolen og å sikre en tilfredsstillende satsing på rekrutteringsstillinger i langtidsplanen for forskning.
— Vi får betydelig støtte i merknadene i de ulike innstillingene, men dessverre ikke flertall for de konkrete forslagene. De nåværende regjeringspartiene — som før valget stemte for langt på vei likelydende forslag fra Venstre — velger nå å avvente Kunnskapsdepartementets arbeid på feltet. Det er skuffende at de ikke ønsker en tydeligere instruksjon av departementet, men vi lover å presse på for å få gjennomslag. Dette vil være blant våre krav i høstens budsjettbehandling, lover Nybø.
– Det er helt nødvendig at den kommende langtidsplanen for forskning er ambisiøs nok når det gjelder det fremtidige behovet for stipendiatstillinger. Behovet for en forpliktende opptrapping er tydelig. Venstre mener også det er viktig at man i arbeidet med nye karriereveier i skolesektoren bidrar til å stimulere til at flere med doktorgrad underviser i grunnopplæringen, understreker Nybø.
Øvrige saker
I tillegg til representantforslagene fra Venstre har også et representantforslag fra Senterpartiet om fysisk aktivitet i skolen blitt behandlet denne uken, samt lovsaker vedrørende endringer i både opplæringsloven (bl.a. leksehjelp og frukt-/grøntordning) og universitets- og høyskoleloven (bl.a. innstegsstillinger). Klikk på linkene for å lese mer om Venstres mening om disse sakene i både innstillinger og debattreferater.
Opphetet debatt om friskoler
Mest debatt var det i forbindelse med regjeringens forslag om å innføre en dispensasjonsadgang i privatskoleloven. Dette har blant annet vært begrunnet i at det i påvente av en ny, helhetlig friskolelov er behov for å kunne tillate både realfagsgymnas og bransjedrevne utdanningsløp.
– Venstre er i vårt program tydelig på at vi ønsker en ny friskolelov, og vi har tidligere signalisert støtte til etableringen av både realfagsgymnas og bransjedrevne tilbud. Vi støtter derfor en snever dispensasjonsadgang i dagens privatskolelov, sier Nybø.
– Det er imidlertid viktig å understreke at både kommuner og fylkeskommuner vil ha mulighet til å si nei til etablering av nye skoletilbud, og at det uansett ikke åpnes for statsstøtte til såkalt «kommersielle» skoler. Dette er på ingen noen blankofullmakt til statsråden, understreker Nybø.
– Venstre kommer alltid til å ha fellesskolen som vår hovedprioritet. Et lite innslag friskoler er positivt for fellesskolen, og ikke noen trussel. Det er også vårt utgangspunkt i det kommende arbeidet med en ny, helhetlig friskolelov, fastslår Nybø.