I år feirer vi 200-årsjubileum for den norske Grunnloven, og i morgen, 5. juni, er det verdens miljødag. Det er en god anledning til å hente frem Grunnlovens miljøparagraf: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten». Et grunnleggende liberalt prinsipp er å leve slik at det ikke går ut over fremtidige generasjoners mulighet for gode livsvilkår. Fortsetter vi som i dag vil våre barnebarn spørre oss: Hvorfor gjorde du ikke mer?
Miljø- og klimapolitikk handler om oljeleting i Lofoten og Vesterålen; om store naturkatastrofer; og om å kutte utslippene fra transportsektoren, men det handler også om lokal klimatilpasning. En undersøkelse fra 2011 viste at 4 av 10 kommuner er for dårlig forberedt. Før handlet lokal miljøpolitikk om kildesortering og energisparing. Nå må norske kommuner også ta inn over seg at de er en del av en nødvendig, global klimatilpasning.
Nylig sa et flertall i bystyret i Kristiansand ja til etablering av et stort antall kontorarbeidsplasser på Støodden. Det er ett eksempel på byutvikling som er dårlig for miljøet og for samfunnsutviklingen. Vi må ikke velge mellom vekst og miljøvern, men vi må verne miljøet dersom vi fortsatt skal ha vekst. En ny type vekst må bygge på langsiktighet, innovasjon og grønne investeringer — ikke på krig mot næringslivet! Vår jobb som politikere er å våge å ta beslutninger som ikke alltid er populære, men som står seg over generasjoner. Da må vi legge til rette for miljøvennlige løsninger, og gjøre grønne valg til enkle og riktige valg for næringslivet. Det er bra for bedriftene og bra for samfunnet.
Det offentlige har også selv en jobb å gjøre. Universitetsområdet på Gimlemoen er et knutepunkt for kollektivtrafikk. Likevel har campus nesten 1000 parkeringsplasser, hvorav over halvparten er offentlige, og uten parkeringsavgift. Kommunen har selv en bilpark av en viss størrelse. Et stort flertall av bilene kjører ikke på miljøvennlig drivstoff. En klimanøytral busspark er et nødvendig mål. Likevel kjører ingen av Kristiansandsbussene på miljøvennlig drivstoff. Alle disse tingene er det mulig å gjøre noe med, men det krever en dose politisk mot.
Nylig proklamerte Ap i Kristiansand at de nå skulle begynne å ta klimautfordringene på alvor. Venstre har lenge savnet et miljøengasjement blant de større partiene i Kristiansand, og ønsker initiativet forventningsfullt velkommen. For Venstre er hver dag en miljødag, og hvert valg et miljøvalg, og Ap kan være trygge på at vi vil minne dem på miljølovnaden. Et par sparepærer, en ladestasjon for elbiler eller en ekstra sykkelvei vil ikke redde klimaet og fremtiden, men vi tror heller ikke at vi kommer noen vei uten å starte et sted. Kristiansand er ikke «de tapte muligheters by», slik vi nylig ble omtalt som i Dagens Næringsliv, men fremtidige muligheter krever at vi i ett og alt tenker klimatilpasning og lavere utslipp.
Vi skal svare på mange spørsmål fra våre barnebarn, men håper å slippe spørsmålet: Hvorfor gjorde du ikke mer?
Jan Kenneth Stavenes
Leder i Kristiansand Venstre
Solveig Nilsen
Medlem av bystyret og byutviklingsstyret for Venstre
(Innlegget stod på trykk i Fædrelandsvennen 4. juni og kan leses her)