Norsk Institutt for Luftforskning ( NILU ) måler luftkvaliteten i Lillesand. Til nå viser målingene at utslippene av svoveldioksid er godt under grenseverdien for tiltak. Disse er i forhold til helserisiko. Men folk vil kunne lukte svoveldioksid langt under de grensene som er satt som grenseverdier i forhold til helserisiko. Venstre mener at det er viktig å vurdere lukt som et forurensningsproblem.
Miljødirektoratet har utarbeidet en veileder til luktutslipp. Dette er et verktøy som skal stille like og forutsigbare krav til lukt. Aleris Aluminium Raudsand AS er en bedrift som på bakgrunn av veilederen har fått strengere krav til luktutstlipp av ammoniakk.
I følge Helsedirektoratet er svoveldioksid en fargeløs gass med en ubehagelig lukt som er lett merkbar i konsentrasjoner over 3 ppm. Lukt i seg selv er ikke farlig, men ubehagelig lukt over tid kan oppleves som en stressfaktor som kan redusere trivsel og dermed indirekte gå utover helsen.
Dette slår Miljødirektoratet fast i sin nye veileder til luktutslipp.
Konsentrasjon på rundt 100 ppm vil SO2 lukten oppfattes som stikkende, og det vil kunne være ubehag ved å puste samt svie i øyne osv. Normalt kan SO2 luktes allerede ved en konsentrasjon på 3ppm. Det betyr at man for store deler av februar, april og mai i år har kunne lukte svoveldioksid ved målestasjonen i Holta. Målingene viser også “topper” om natten.
Med henvisning til veileder for luktutslipp, har Venstre i Lillesand stilt følgende spørsmål til Miljødirektoratet:
•Er det vurdert en luktrisiko for naboene til Saint Gobain?
•Finnes det en grense for luktbelastning rundt bedriften og mot sentrum på kvelden?
•Finnes det i dag et enkelt system som gjør det mulig for folk å melde ifra om merkbare luktutslipp?
•Vurderer Miljødirektoratet at folk har tiltro til bedriften – eller bør folk også ha mulighet til å melde ifra til kommunen?
•Hvem er forurensingsmyndighet og ansvarlig for kravene som blir fremmet i veileder for lukutstlipp?
•Er det slik at folk må vente til det treårige måleprogrammet er over — før man kan be om tiltak?
Signe Idsøe Røed