Et regnskap i balanse

Harstad kommunestyre behandlet i dag Harstad kommunes regnskap for 2013. Et forholdsvis samlet kommunestyre uttrykte glede over å nå et mål om balanse mellom inntekter og utgifter, og samtidig ha lyktes inndekke underskuddet fra 2011. Alle understreket også at man var bevisst den innsatsen dette har kostet for ansatte på alle nivå i organisasjonen. Samtidig var fokuset framtidsrettet mot de utfordringene som fortsatt venter.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**

åpnehet, transperent, åpen, regnskap

Foto: State Treasurer of Ohio

Harstad er fortsatt en kommune med gjeld tilsvarende driftsbudsjett, men gjennom strategi for økonomisk balanse er situasjonen innenfor drift snudd; med utgifter på nivå med inntekter, og inndekket gammelt underskudd. Utfordringen er fortsatt nedbetaling av økende gjeld med minimumsavdrag, og framtidige nødvendige investeringer på trappene. Å få kommuneøkonomien i balanse var en viktig sak for Venstre ved forrige valgkamp, og det er positivt å se at man har nådd målene man satte seg.

Venstres Maria Serafia Fjellstad trakk fram forebyggende helse som en mulighet for bedre økonomi og bedre livskvalitet på samme tid. “Dersom vi skal gi bedre helse må vi dreie mer av innsatsen over fra behandling til forebygging, velge tidlig intervensjon framfor sen reparasjon.” Hun viste også til hvor lav andel av helseregnskapet som i dag går til forebygging. Hun nevnte mer konkret to områder hvor det vil være mye å hente på å fokusere:

“Helsestasjonen er det tiltaket vi vet virker. Den er grunnsteinen og spydspissen i det forebyggende arbeidet, brukes av nærmest alle, og har en unik mulighet til å tidlig fange opp helseutfordringer. Venstre ønsker en opptrappingsplan med 1000 nye helsesøstre i Norge. Når nå Helsestasjonen pålegges en ny oppgave fra høsten 2014 med rotavirusvaksinasjon inn i Barnevaksinasjonsprogrammet bare understreker dette behovet for økte ressurser. Vi bør snarest tilføre dette området økte midler for flere helsesøstre; slik intensjonen var med Statsbudsjettets nye 800 000 kr i frie midler.

Hverdagsrehabilitering var i sin tid en interpellasjon fra u.t. etter et inspirerende seminar i kommunal regi, før et prosjekt ble lagt fram for kommunestyret. Demografien tvinger oss til å tenke nytt, samhandlingsreformen pålegger oss å ta ansvar for forebygging — men først og fremst mener jeg hverdagsrehabilitering er en arbeidsmetode som bør bli gjeldende fordi dette gir mestring i eget liv.
Kortsiktig økonomisk investering gir langsiktig økonomisk gevinst gjennom økt mestring og lavere hjelpebehov. Mine visjoner på lang sikt er enda større. For jeg tror rehabiliteringstankegangen, mestring i eget liv, også i større grad enn i dag kan være fokuset i eksempelvis psykiatritjenesten. Vi bør få til et pilotprosjekt for å løfte oss inn i framtida”

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**