Sist uke fikk Lunde kommunens kontrollutvalg med på å bestille en kontrollrapport om kameraovervåkingen. Rogaland revisjon skal bruke 250 timer på å undersøke alle sider av saken, blant annet omfanget av overvåkingen og om den faktisk virker.
Olav Stredet, leder i Stavanger Eiendom er ikke i tvil om at kamera på veggen skremmer de som ønsker å begå hærverk.
— Samleposten for hærverk lå i vårt regnskap for 2008 på 3,6 millioner kroner. I 2012 viser postene for tagging og ruteknusing snaut 2 mill. kroner. I 2013 brukte Stavanger 636.000 på å fjerne tagging og skifte knuste vinduer. Vi fører regnskapene på en noe annen måte nå enn i 2008, så jeg må ta et forbehold om de nøyaktige tallene. Men trenden er klar, ingen tvil om det, sier Stredet til Aftenbladet.
— Og vi ser jo at de stedene der vi har størst problemer, er de stedene vi ennå ikke har kameraovervåking, legger han til.
Personvern
Men så er det den andre siden av saken, om hensynet til personvernet blir tilstrekkelig ivaretatt.
Kjartan Lunde sier at det ikke er noen konkret hendelse eller henvendelse som gjør at han tar saken opp.
— Jeg gjør det fordi kommunen i en periode har økt antall kameraer drastisk. Derfor er jeg usikker på om de har helt kontroll. Dessuten er Venstre skeptisk til overvåkning generelt, sier han til Aftenbladet.
— Stavanger har kameraene på hele døgnet, mens Sandnes velger å slå av i skoletiden. Er det en kime til bekymring?
— Det visste jeg ikke. Jeg trodde også Stavanger slo av kameraene i skoletiden. Vi får vente og se om revisjonsrapporten gir grunnlag for å endre rutinene. Jeg synes ikke det skal være kameraer på i skoletiden, når elever og ansatte er i skolegården. Jeg har trodd at hensikten kun skulle være å ta vare på bygningene og verne de på kvelds- og nattestid, sier Lunde.
Strenge rutiner
Espen Svendsen er konstituert leder for kommunens drift og energiavdeling, som har ansvaret for montering og drift av videokameraene. Han forteller at kommunen nå har om lag 700 kameraer i drift.
Disse overvåker fasadene på de fleste skolene og noen av barnehagene i byen. Samtlige bygninger og steder er merket med skilt om at stedene er videoovervåket.
– Kameraene blir aktivert ved bevegelse i nærheten av fasaden. Vi opplever ukentlig at det er behov for å framskaffe informasjon fra overvåkingskameraene. Det er kun en person i kommunen som har tilgang til og kan se på opptakene. Det skjer bare i forbindelse med konkrete henvendelser fra den aktuelle skolen eller virksomheten. Opptakene blir lagret i sju dager før de blir slettet, i tråd med bestemmelsene fra Datatilsynet, sier Svendsen.
Må politianmelde
– Vi får en del henvendelser om vi kan bruke videoopptakene for å oppklare sykkeltyverier eller dokumentere mobbesaker. Der må vi si nei, av personvernhensyn, med mindre det er svært alvorlige saker som også involverer barnevernet og politiet. Skal vi gi ut opptaksmateriale i slike saker er det et krav at skolen skal ha politianmeldt forholdet, sier Svendsen.
Han sier at kommunen de siste 2-3 årene har jobbet målrettet for å få bukt med hærverk på skolene, og at resultatene nå begynner å vise seg.
— Når noen blir tatt, og opplever å bli meldt til politiet, så blir det raskt fanget opp av andre i det samme miljøet. Dermed får vi en klar preventiv effekt, tror Svendsen.
Skarpere bilder
— Dere sparer penger på mindre hærverk, men kamera er ikke gratis, det heller?
— Det er fort snakk om ti kamera på et stort kommunalt bygg. Dermed blir totalprisen for å overvåke et skolebygg gjerne opp mot en halv million kroner. Nå har vi også planer om å skifte ut gamle kamera med nyere teknologi. Det betyr bedre kvalitet på bildene og at det blir enklere å ta ut opptak. En annen fordel er at nye kamera automatisk gir beskjed til driftssentralen når det skjer feil og forbindelsen blir brutt, sier Svendsen.
— Hvorfor har Stavanger og Sandnes ulik praksis på opptak i skoletida?
— Vi argumenterte for at de skulle stå på hele veien. Ved å vise til de strenge rutinene vi benytter for å ivareta personvernet, har vi fått tillit til å gjøre det på den måten, sier Espen Svendsen.
Skrur av
Thorleif Nyman er rådgiver innen energi og teknikk i Sandnes kommune. I Sandnes blir kameraene slått av i skoletiden, i tråd med vedtak i Sandnes bystyre.
— Men her er vi nå i en fase der vi vil vurdere å foreslå en endring av praksis. Flere virksomheter har henvendt seg til oss med ønske om også å ha kameraene på i skoletiden. Det skyldes hendelser som at noen utløser brannalarmen. Det kan også være forhold som gjelder medelever eller folk utenfra. Nylig hadde vi blant annet en blotterepisode ved Iglemyr, sier Nyman.
Fakta:
Personopplysningsloven § 36 sier blant annet følgende om kameraovervåkning: Med kamera-overvåking menes vedvarende eller regelmessig gjentatt personover- våking ved hjelp av fjernbetjent eller automatisk virkende overvåkningskamera eller annet lignende utstyr som er fastmontert.