Min barnelærdom når det kommer til integritet og moral har jeg fått syngende fra Trond Viggo Torgersen. Han har ikke bare undervist meg om blomster, bier, tannpuss og allmenn biologi, men også lært meg å "tenke sjæl og mene, måtte stå for det du sa. Ikke vri deg unna, ikke være likeglad. Ikke late som du ikke mente det du sa." Disse strofene glir rett inn i demokratiets grunnverdier.
Erna Solberg har tidligere gitt Nobelkomiteen ros for moralsk mot , for å se sammenheng mellom menneskerettigheter og fred. I et blogginnlegg fra april 2012 skriver hun at "dette har kommet tydelig frem bl.a. i tildelingene til Ossiettzky, Sakharov, Dalai Lama og Liu Xiaobo". I år har to tidligere fredsprisvinnere gjestet Norge. Det har gitt Solberg rikelig anledning til moralsk mot.
Da Dalai Lama ankom Norge 25 år etter han mottok Nobels fredspris for sin ikke-voldelige filosofi, prioriterte ikke Solberg å sette fokus på menneskerettigheter og maktovergrep. Hun prioriterte økonomiske og politiske interesser i forholdet til menneskerettighetsverstingen Kina. Også utenriksminister Brende byttet ut det hvite silkeskjerfet med sin kalde skulder, og stortingspresident Olemic Thomessen meningers mot med redsel for å provosere Kina. Kina oppnår det de ønsker med sin isfront: et knelende Norge som tigger om tilgivelse. Aftenpostens kommentator Stanghelle uttrykte det hele slik: "idealene smuldrer til tomme ord så snart det koster noe". Selv 25 år etter fredsprisutdelingen er Tibet fortsatt under hardt press. Protest mot undertrykkelse besvares med tortur og fengsel, og indoktrinering til kommunismen starter med morsmelka. Det internasjonale samfunnet forblir uvitende fordi internasjonale journalister og FNs menneskerettighetsrapportører nektes adgang. Våre viktigste verdier er ikke en realitet i Tibet.
En uke senere arrangerte Regjeringen en bedre middag på Slottet for en annen fredsprisvinner. Shimon Peres mottok Nobels fredspris for 20 år siden. 20 år senere er det fortsatt ikke fred i Midtøsten, og et militært og økonomisk overlegent Israel okkuperer Gaza, ekspanderer ulovlige bosetninger på Vestbredden, og gjentar militære angrep på sivilbefolkningen. Selv om det offisielle Norge møter Peres har jeg ikke hørt en eneste statsråd sutre over hvordan dette kan ha negativ påvirkning på forholdet til Palestina. Kan vi være trygge på hvilke verdier som ble drøftet over middagsbordet? Sto blokkaden av Gaza og folkeretten på menyen? Jeg støtter regjeringens møte med Israels president fordi jeg tror dialog nytter. Men dette er under forutsetning om at samtaler føres om de vanskeligste tema. Et kaffeslabberas bidrar ikke konstruktivt til konfliktløsning og varig fred. Våre viktigste verdier er ikke en realitet i Midtøsten.
SVs Bård Vegar Solhjell skrev to uker tilbake en kronikk om regjeringens dobbelmoral. Han skriver: "Det heilt enkle, banale spørsmålet all politikk må starte med er dette: Kva er rett å gjere? Kva er våre verdiar?" Venstres Trine Skei Grande etterlyste forrige uke en Stortingsmelding om menneskerettigheter, som nettopp kan ta tak i mangelen på konsekvent og verdibasert politikk.
Vi er et lite land i utkanten av verden, men hver og en av oss har ansvar for våre meninger og handlinger. Vi må tenke sjæl og mene, og kunne stå for det vi sa. Vår felles påvirkningskraft strekker seg langt utenfor oss selv, og den kan vi som enkeltmennesker, foreldre, borgere, statsråder og nasjon bruke til å sette fokus på demokrati og menneskerettigheter. Moral er moral.