Interpellasjon – Grunnloven 200 år – Demokratiets utfordringer
Spørsmål fra Nina Johnsen (V):
Det er 200 år siden grunnloven ble vedtatt og dannet grunnlaget for utviklingen av vårt folkestyre. Et demokrati bygget på tanken om innbyggernes aktive deltakelse og styring av det norske samfunnet.
I den anledning er det betimelig å se nærmere på dagens lokaldemokrati i praksis.
I økende grad ser vi at komplisert og lang saksgang, lukkede politiske prosesser, trenering og overstyring fra fylkesmannen, reduserer innbyggernes mulighet til innsyn og påvirkning. Borgerne reduseres til “kunder” og “brukere” og politikerne bistår den kommunale forvaltningen som “selgere” av kommunens tjenestetilbud.
De lokale folkestyrene sliter med rekruttering, manglende representativitet og lider dessuten under et stort frafall i løpet av en 4-års periode.
Hvordan ser ordføreren på disse utfordringene, og har hun gjort seg tanker om tiltak dagens folkevalgte organ kunne arbeide med,slik at vi får et vitalt folkestyre også i fremtiden?
Ordførerens svar:
Jeg tror at de aller fleste – med meg – er stolte av den norske demokratimodellen og intensjonene som lå bak arbeidet med en egen grunnlov for to hundre år siden. Siden er innholdet gitt mening i lys av den situasjonen samfunnet vårt er i, – og representerer fortsatt grunnfjellet i vår forståelse av et moderne demokrati.
Trender og rådende holdninger vil alltid gi farge til den måten vi praktiserer reglene på. I takt med endringene stilles vi også overfor utfordringer. Midt i markeringen av grunnloven er det for så vidt et paradoks at ett av de mest nære og levende elementene, lokaldemokratiet og kommunene som arena for det, aldri fikk noen plass i den.
For alle oss som både tror på og deltar aktivt i det politiske arbeidet på lokalplan er innbyggernes stemme av avgjørende betydning; hver og en av oss må bidra til at medvirkning og engasjement er en naturlig del av vårt virke.
Lier har i høyeste grad latt seg høre, enten det gjelder statens overprøving av lokale vedtak eller systemer som ikke fungerer slik vi mener de skal. Det vil vi fortsette med, uavhengig av regjering og stortingsflertall.
Kravene til profesjonalisering, oppmerksomheten rundt kvalitet og effektivitet i kommuneorganisasjonen er vel kjent; veksten og de økonomiske rammevilkårene likeså. I så måte er det kvantesprang om vi skal se det i et par hundre års perspektiv.
I likhet med Nina Johnsen oppfatter jeg at vi har behov for å diskutere hvordan vi på en best mulig måte kan stimulere innbyggere og samtlige aktører i Liersamfunnet til deltakelse i et videre perspektiv enn den enkeltes interesse i øyeblikket, som i seg selv absolultt er viktig nok. Vi skal fortsette arbeidet for å forhindre fremmedgjøring så langt det står i vår makt.
Derfor er jeg glad for at vi har en tradisjon der evalueringsutvalget starter sitt arbeid tidlig og har en grundig gjennomgang av de fleste sider ved premissene for – og aktiviteten i – de folkevalgte organene, i tillegg til hvilken virkning det skal ha for den kommunale organisasjonen sett under ett. Deres arbeid ferdigstilles i en foreløpig rapport som fremlegges for kommunestyret i junimøtet, og skal være gjenstand for debatt både i prartigruppene og kommunestyret.