Prisen på demokratiet
Kommunestyret bestemte 12.mai at Eidsvoll ikke skal søke om å få være med i en forsøksordning med stemmerett for 16- og 17-åringer neste år. Venstre var det eneste partiet i kommunestyret som mente at kommunen som er det moderne demokratiets fødested i Norge bør benytte anledningen som grunnlovsjubileet er, til å søke om få være med i forsøket.
Allerede 11.mars tok jeg opp spørsmål om dette i kommunestyret. Ordfører Einar Madsen (Ap) svarte da at han ville avvente en invitasjon fra Kommunaldepartementet, og sørge for at den kom til politisk behandling. Formannskapet samlet seg 06.mai om et omforent forslag (et forslag alle partiene stilte seg bak). Ap, Høyre, FrP, SP, SV og KrF stilte seg bak dette forslaget: «Eidsvoll kommune søker ikke, av økonomiske og administrative årsaker, om deltakelse i forsøk med stemmerett for ungdom som fyller 16 eller 17 år i valgåret ved kommunestyrevalget i 2015». Forslaget ble vedtatt i kommunestyret. Mot Venstres stemme.
I sakspapirene står det: «Dette vil i så fall bety et stort merarbeid for ulike deler av administrasjonen, og det er forholdsvis kort tid å planlegge på. Sett i forhold til kommunens situasjon akkurat nå er det vanskelig å se at deltakelse i dette prosjektet vil gi gevinster som tilsier at man skal prioritere det.»
Venstre er blant dem som argumenterer for stemmerett for 16-åringer. Grunnen er at 16-åringer kan jobbe og betale skatt. Da bør de også ha innflydelse på hvordan deres skattepenger brukes. Men et tilleggsmoment er naturligvis at det norske demokratiet er avhengig av rekruttering. Skal nye generasjoner forstå hvordan demokratiet fungerer og hvorfor demokrati er viktig, bør de ikke bare lære om demokratiet på skolen men også få anledning til å delta. Å øve seg lokalt gjennom stemmerett ved kommunevalg bør være en god idè. Eidsvoll kommune som selve grunnlovskommunen i Eidsvoll bør benytte anledningen som feiringen av tohundreårsjubileet for innføring av demokrati i Norge er til å søke om å delta i forsøket.
Kommunestyrets flertall viser til at Eidsvoll er i en spesiell (økonomisk) situasjon, noe som for så vidt er riktig. Men her har det vært mye frem og tilbake. Kommunestyreflertallet vedtok først et offensivt budsjett, som de så kuttet i fordi fylkesmannen underkjente budsjettet pga. uklar finansiering. Så fant plutselig administrasjonen omtrent et tilsvarende beløp som ble kuttet. Partiene bør spørre seg om det kun er økonomiske gevinster man skal se etter når det handler om opplæring og deltagelse i demokratiet? Kanskje ordfører Einar Madsen og resten av kommunestyret kan svare på hva som er en akseptabel pris i kroner og øre for å få dagens unge til å stemme ved valg?
Hadde ordføreren vist seg offensiv da Venstre foreslo dette i mars, hadde man hatt to ekstra måneder til forberedelser. At det skal bety mye merarbeid, er jeg ikke sikker på. Partiene og deres ungdomsorganisasjoner ville garantert bidratt til å spre informasjon om forsøket. Hadde valgstyret vedtatt en ordning med forhåndsstemming på Eidsvoll videregående skole, ville dette også bidratt til blest om forsøket. Kommunene bruker ressurser på å få de eldste velgerne til å stemme. Ikke noe galt i det, men hva med å fokusere på dem som skal arve demokratiet; de yngre velgerne?
Det må være skjebnens ironi at Aftenposten – samme dag som kommunestyret vendte tommelen ned for stemmerett for 16-åringer – fikk pris fra International News Media Association (INMA) for sin kampanje for å få unge til å stemme. Hvilken pris er du villig til å betale for demokratiet, ordfører?
Knut Bakkehaug,
kommunestyrerepresentant Venstre