1814 på 24 timer er et sakte-TV-program produsert av NRK, og bestod av ett døgns foredragsmaraton av Norges ledende forskere og flere andre, sendt direkte fra Rikssalen i Eidsvollsbygningen.
Se Abids innlegg her, på tiden 2:17:53.
Les mer om de enkelte grunnlovsforslagene her. Se direkte lenker til Venstres forslag nederst i artikkelen.
Kjære landsmenn!
For fire dager siden vedtok Nasjonalforsamlingen at det opprinnelige språket i Grunnloven, som skriver seg tilbake til det opphavelige, originale Grunnlovsdokumentet som våre Eidsvollsmenn fremforhandlet her, skal moderniseres og dermed endres til å passe vår samtid.
For meg personlig er det vemodig at et så historisk, – ja, det jeg har omtalt som vårt viktigste kulturhistoriske skriftlige juridiske dokument, blir endret på denne måten. Som jusstudent falt jeg raskt for Grunnloven, og lojalitetsfølelsen til originalen har derfor vært ekstrem høy hos meg. Jeg vil si patriotisk. Kongeriket Norges Grunnlov er Norges konstitusjon. Det er vår høyeste rettskilde i Norge. Det er et høytidelig dokument, og skal være det – også språklig.
Men vi kan like fullt glede oss over at den nå er vedtatt på to målformer. Med denne reformen er Grunnloven opplagt blitt enklere å lese, og forstå for flere.
Likevel: Selv etter denne språklige endringen kan deler av Grunnloven være vanskelig tilgjengelig for mange. Grunnloven er en skriftlig samfunnskontrakt mellom styrende og styrte. Men det er ikke til å komme ifra at den skriver seg tilbake til en tid hvor de konstitusjonelle forhold i Norge var annerledes enn i dag.
For eksempel fremgår det at den utøvende makt er hos Kongen og at det er Kongen som selv velger statsminister og statsråder. Også etter moderniseringen kreves det noe forfatningsmessig kunnskap for å skjønne hva som faktisk står i Grunnloven. Heldigvis har vi en god, norsk skole som gir elevene slik basiskunnskap.
Kjære landsmenn. Uansett hvor jeg reiser i verden, kan jeg rakrygget og stolt erklære; jeg er norsk. Nordmann. Selv om mine foreldre innvandret til landet, gir det forhold at jeg er født i Norge, og har vokst opp her i landet — meg en god følelse av å kunne erklære meg som nordmann. Gjerne en brun nordmann. Men det er her jeg tilhører. Og det er Norge som er mitt hjem.
En god nordmann ærer sitt land, og anser Grunnloven som landets høyeste rettskilde. Ingen religioner kan settes – eller sette seg selv- over Grunnloven i Norge. Ingen testamenter. Ikke Bibelen. Ikke Koranen. I Norge gjelder den norske Grunnloven. Den står over alt.
Derfor ønsker jeg at Grunnloven skal romme mer. Historisk sett var den forut for sin tid. Med unntak av den skammelige jødeparagrafen og bestemmelsen om å nekte jesuitter adgang til riket, gjorde våre Eidsvollsmenn en beundringsverdig jobb for sin samtid – og ettertid.
Nå er det opp til vårt Storting, som jeg har den store ære å være en del av, å følge opp. Vi må også levere noe beundringsverdig om tre dager. Noe som skal gi en retning for landet vårt og for oss som bor og lever her. Om tre dager skal det nemlig stemmes over en rekke bestemmelser.
Alt som blir vedtatt, skal vi være stolte over. Særlig stolt er jeg at Stortinget vil vedta forbud mot dødsstraff, slaveri og tortur.
Videre vil Norge æres internasjonalt, fordi Norge vil Grunnlovsfeste barns rettigheter, hvor barnets beste vil komme til uttrykk. Og vi kan glede oss over at rett til utdanning vil bli slått fast i Grunnloven.
Men det er særlig tre bestemmelser jeg ønsker å henlede din oppmerksomhet mot – og det er tre punkter – viktige punkter etter min mening, som kanskje ikke blir vedtatt.
Her kan du utgjøre en forskjell.
Det første er om bestemmelsen om ytringsfrihet skal utvides til også å eksplisitt benevne religion.
I dag er det slått fast at ytringsfrihet er tillatt når det gjelder statsstyrelse og nær sagt hva som helst annet. Jeg vil fremholde, at det oftere internasjonalt, men også her hjemme, er særlig kontroversielt å diskutere religiøse dogmer.
Kritikk av religion påkaller vrede. Selv her hjemme i Norge er folk redde for represalier om de kritiserer religiøse dogmer. Slik kan vi ikke ha det! Noen religioner krever attpåtil at mennesker som fremsetter ytringer som noen fortolkere blasfemisk skal straffes. De krever forbud. Det kan vi heller ikke ha noe av i Norge. Selv om religion klart implisitt er omfattet av dagens ytringsfrihetsbestemmelse — er det ikke nevnt uttrykkelig, slik tilfelle er med kritikk av statsstyrelse. Jeg vil Stortinget skal være med på å vedta at religion skal være nevnt helt konkret i bestemmelsen om ytringsfrihet — slik at du og jeg med Grunnloven i hånden kan kritisere ethvert dogme, enten det er politisk eller religiøst, så fritt vi bare vil.
Det andre er om dagens paragraf om samer eksplisitt skal nevne at samer er et urfolk. Det er alt i dag en bestemmelse i Grunnloven som sier at den samiske folkegruppe skal kunne sikre og utvikle sitt språk og sin kultur. Jeg mener at Stortinget gjennom Grunnloven skal slå fast at samer er et urfolk. En handling som ikke koster noe budsjettmessig — men en handling som vil ha enorm symbolsk verdi hos vår urbefolkning.
Det tredje er bestemmelsen om asyl. Fritjof Nansen er en av våre virkelig store nasjonale helter. Nansen ble i 1922 grunnet sin innsats for flyktninger ble hedret med det som må sies å være verdens mest prestisjetunge utmerkelse; Nobels fredspris. Nå kan vårt storting helt tydelig slå fast at mennesker drevet på flukt har rett til å søke asyl. Vedtaket innebærer ingen endring i loven som omhandler hvorvidt du får bli i Norge — men det vil være en viktig symbolladet handling i tråd med Nansens ånd.
Alle disse tre bestemmelser: altså, om retten til kritikk av religion skal særskilt nevnes i Grunnloven, om det skal stå i grunnloven at samer er urfolk og at asylretten skal slås fast — innebærer ingen praktisk politisk betydning. Men dette vil like fullt være viktige og vektige symbolske vedtak som sier noe om Norge som nasjon.
Og det er det Grunnloven skal. Si noe om oss som nasjon. Vi vil at det skal stå i vår Grunnlov at Norge er imot dødsstraff. Det står ikke noe sted at Norge er for dødsstraff. Likevel vedtar vi det, fordi det er tung symbolikk i at det står spesifikt i Kongeriket Norges grunnlov. Vår konstitusjon.
Kjære landmenn. Jeg sa at dere kunne gjøre noe. Det er tre dager til disse forslagene skal stemmes over i stortinget. Og det er to partier som har signalisert at de vil stemme imot. Det er Fremskrittspartiet og det er Høyre. Begge regjeringspartiene. Du kan utøve din borgerrett til å ringe, skrive eller eposte til en politiker fra disse partiene. Til Stortingerepresentanten fra ditt fylke. Gjerne direkte til Erna Solberg og Siv Jensen. Det er din demokratiske rett. Gjør du intet kan du ikke klage over at bestemmelsene ikke ble vedtatt. Blir de vedtatt, kan du vite at også du medvirket.
Det vil være ord og handling i tråd med Abraham Lincolns berømte definisjon av demokratiet, slik dette også slås fast via vår Grunnlov: Folkets styre gjennom folket for folket.
Takk for oppmerksomheten.
Grunnlovsforslag der Venstres stortingsrepresentanter er forslagsstillere eller medforslagsstillere
• Grunnlovsforslag fra Dag Terje Andersen, Øyvind Korsberg, Per-Kristian Foss, Marit Nybakk, Dagfinn Høybråten, Trygve Slagsvold Vedum, Trine Skei Grande og Snorre Serigstad Valen om endring i Grunnloven § 14 med sikte på å utelukke at stortingsrepresentanter kan beskikkes som statssekretærer
• Grunnlovsforslag fra Snorre Serigstad Valen, Frøydis Elisabeth Sund, Hallgeir H. Langeland, Jette F. Christensen, Stine Renate Håheim og Trine Skei Grande om endringer i Grunnloven §§ 12, 50 og 61 (innføring av 16 års stemmerett)
• Grunnlovsforslag fra Per-Willy Amundsen, Bent Høie, Trond Helleland, Geir Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande om tillegg i Grunnloven § 49 om grunnlovsfesting av lokaldemokratiet
• Grunnlovsforslag fra Trine Skei Grande og Borghild Tenden om endringer i Grunnloven §§ 4 og 16 (om forholdet stat/kirke)
• Grunnlovsforslag fra Trine Skei Grande og Borghild Tenden om opphevelse av Grunnloven § 107 (opphevelse av odels- og åsetesretten)
• Grunnlovsforslag fra Trine Skei Grande og Hallgeir H. Langeland om rett til asyl
• Grunnlovsforslag fra Trine Skei Grande, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland, Anders Anundsen og Ulf Erik Knudsen om endringer i Grunnloven § 100 (om ytringsfrihet og religion)
• Grunnlovsforslag frå Per Olaf Lundteigen, Lars Peder Brekk, Dag Ole Teigen, Hallgeir H. Langeland, Per-Kristian Foss, Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Anders Anundsen, Geir Jørgen Bekkevold, Trine Skei Grande og Jenny Klinge om ny § 33 i Grunnlova (grunnlovsfesting av Noregs Bank)
• Grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Anders Anundsen, Hallgeir H. Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande om grunnlovfesting av sivile og politiske menneskerettigheter
• Grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande om grunnlovfesting av økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter
• Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland og Trine Skei Grande om ny § 93 i Grunnloven (rett til liv og forbud mot dødsstraff, tortur og slaveri)
• Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Marit Nybakk. Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland og Trine Skei Grande om ny § 103 i Grunnloven (rett til å stifte familie mv.)