Vårt Lands rystende reportasjer om barn som blir mishandlet av sine foreldre og nærmeste omsorgspersoner, noen ganger med døden som utgang (det er dessverre flere tilfeller enn Christoffer saken), bør bidra til at spørsmålet om barns reelle rettsvern kommer høyere på den politiske dagsorden.
I kjølvannet av Vårt Lands særlige fokus i nevnte oppslag, er det behov for å gjøre dødsstedsundersøkelser obligatoriske. Det er oppmuntrende å registrere uttalelsene fra de to nestlederne i justiskomiteen, Kjell Inge Ropstad (Kr.F) og Høyres Anders Werp, men tilvarende nedslående å lese det defensive svaret fra justisminister Anundsen (Frp) (Vårt Land 5.mai). Men Frp har lang tradisjon for å prioritere det såkalte privatlivets fred foran barns selvstendige rettigheter, skjønt barneminister Horne nå viser tegn til nye holdninger. Uansett er det påkrevet at Krf og Høyre, sammen med Venstre, legger ytterligere press på justisministeren, eventuelt søker støtte hos de rødgrønne for å få til denne overmodne reformen.
Men et bedret rettsvern for barn krever mer!
Det er avgjørende viktig at barns rettigheter nå får sin egen plass i Grunnloven, og at dette skjer i forbindelse med Stortingets pågående behandling. Det foreligger et forslag til ny bestemmelse ( § 104) som vil gi barns grunnleggende rettigheter grunnlovsvern. Det er på høy tid og det er, som vi stadig blir minnet om, nødvendig. Men også her er det sterke krefter som stritter imot. Typisk nok stemte Carl I. Hagen(Frp), som medlem av stortingets menneskerettighetsutvalg som har forberedt revisjonen av Grunnloven, i mot forslaget. Forhåpentligvis er motstanderne for få til å blokkere denne verdsettelsen av barns selvstendige rettsvern.
Videre må Norge snarest ratifisere FNs klageordning som gir barn individuell rett til å klage over brudd på barnekonvensjonen. Et enstemmig Storting anmodet sommeren 2013 regjeringen om å legge frem sak om ratifikasjon, etter at daværende opposisjonspartier hadde kritisert den rødgronne regjeringen for handlingslammelse. Men nesten ett år etter Stortingets enstemmige anmodning, har intet skjedd, til tross for ny regjering. Norge er i ferd med å få sitt omdømme som forkjemper for barns rettigheter betydelig svekket.
I følge statssekretær Glad Pedersen(H) i UD er saken under utredning. Men det foreligger for lengst en grundig utredning fra ekstern advokat, bestilt av samme UD. Er det frykt for klager fra asylbarn som er den egentlige grunn til treneringen?
Endelig må barnevernloven gjøres til en rettighetslov tilsvarende den øvrige velferdslovgivning som eksempelvis sikrer rett til helsehjelp og rett til opplæring De som mest trenger det, utsatte barn og unge i mangelfulle eller truende hjemmesituasjoner, har i dag ingen selvstendige rett til bistand fra barnevernet. Hjelpetiltak i hjemmet, som kan forebygge at man må velge siste utvei og plassere barnet i fosterhjem, krever foreldrenes samtykke. Foreldre i de tilfeller vi her står overfor vil imidlertid som oftest ikke ha noe med barnevernet å gjøre. Rettighetsfesting har vært foreslått fra en rekke fagfolk på feltet de siste 15 år, men fortsatt prioriter vi hensynet til foreldre fremfor hensynet til barn, som dermed må utsettes for alvorlig omsorgssvikt før barnevernet kan gripe inn uten samtykke.
Før Stortinget får gjennomført de endringer jeg her har omtalt, har ikke barn i Norge et godt nok rettsvern, og Norge oppfyller ikke i tilstekkelig grad barnekonvensjonens forpliktelser.