La meg først gi Kobbeltveit rett i en av premissene sine: Det er nødvendig å ta radikale grep får å gjøre noe med trafikken og de tilsynelatende evige køene på veiene våre og Bybanen er et viktig virkemiddel for å få det til. Der han derimot sporer helt av, er når han indirekte beskylder de som ønsker Bybanen langs Bryggen for å motarbeidet dette ved å kjempe for en «kosebybane» til Åsane.
Dagløsning ingen kosebybane
Kobbeltveit viser en manglende forståelse for de ulike alternativene når han omtaler Bryggen-løsningen som en kosebybane, og t-banetilhengerne som de som ønsker et «effektivt transportsystem». Det er ikke bare forståelsen som glimrer med sitt fravær. Det gjør også fakta, for Kobbeltveit viser ikke til noe som kan underbygge en slik feilaktig fremstilling.
Det har vært mye snakk om forskjellen mellom såkalt reisetid og kjøretid for de ulike alternativene for Bybanen til Åsane. Reisetid er tiden passasjerene bruker fra A til Å, kjøretid er tiden Bybanen bruker fra stasjon til stasjon. De som ønsker seg en t-bane, bruker naturlig nok kjøretid som et argument men selv der er forskjellen mellom Bryggen-alternativet og den banen for eksempel Arbeiderpartiet vil ha, bare to-tre minutter mellom Åsane og sentrum. Med det som bakgrunn er det vanskelig å se hvilket grunnlag Kobbeltveit har for trekke opp skillet mellom en «kosebybane» og et «effektivt transportsystem».
Bybanen som ryggrad
Feilslutningen forverres når Kobbeltveit så trekker inn behovet for et effektivt, sammenhengende transportsystem i hele Bergensregionen. En lett tilgjengelig bane som frakter de store mengdene langs forholdsvis korte strekninger, supplert av ekspressbusser som tar folk raskt over store avstander, er den mest effektive måten å innrette et kollektivsystem på. Slik er det i de fleste europeiske byer på Bergen sin størrelse som har bane. Det er litt uklart hvordan Kobbeltveit heller ønsker å gjøre det, eller hvordan han skal oppnå det ved å bruke enorme summer på å spare to-tre minutters kjøretid til Åsane.
Julie Andersland
Venstre
En kortere versjon av dette innlegget sto på trykk i Bergensavisen onsdag 7. mai.