Les hele innlegget under:
Fylkesordfører,
Dagen i dag sies å være litt som julekvelden for skolepolitikere. Som det sies skal alle sammen være glad på julekvelden – og det er mye å være glad for i Rogalandskolen.
Resultatene i kvalitetsmeldingen forteller oss at vi har en god videregående skole. Vi bruker litt mindre per elev enn de andre fylkene, men driver godt og får mye igjen for pengene. Skolen i Rogaland kommer godt ut i sammenligninger med andre fylkeskommuner.
Jeg har spesielt merket meg en studie av skolekvalitet fra NTNU, som det er vist til i kvalitetsmeldingen. Her kommer Rogaland ut som ett av fylkene med høyest skolekvalitet, sammen med Oslo og Agder-fylkene.
Vi har samtidig våre utfordringer innen Rogalandsskolen. Frafall er nok den største av disse utfordringene.
Vi har de senere årene satset stort gjennom det såkalte "Ny GIV" prosjektet på å få flere til å fullføre videregående skole. Vi har et mål om at 78 prosent av elevene skal fullføre videregående skole, men her har resultatene av det vi har gjort så langt ikke være gode nok. Vi må derfor se kritisk på om vi gjør de rette tingene for å få flere til å fullføre videregående skole. Her bør vi kunne lære noe av andre fylker som lykkes bedre enn oss, som for eksempel Sogn Og Fjordane.
Økt gjennomføring i videregående skole henger sammen med inntaktskvaliteten, det vil si de evnene og forutsetningene som elevene har med seg fra grunnopplæringen i kommunene. Det er derfor viktig at fylkeskommunen har et godt samarbeid med kommunene om dette.
Oppmerksomheten om økt gjennomføring vil helt sikker ikke bli mindre i årene som kommer. Den nye regjeringen har i sin politiske plattform fastsatt at den gradvis vil øke det nasjonale målet om hvor mange elever som skal fullføre og bestå videregående opplæring til 90 prosent. Det innebærer at våre egne mål her ikke er ambisiøse nok og må skjerpes over tid.
Vi er nødt til å styrke skolehelsetjenesten for å øke gjennomføringen. Mange elever slutter på skolen på grunn av forhold som har lite med selve skolearbeidet å gjøre, slik som psykisk problemer. Vi må derfor ha en skolehelsetjeneste som gir elever som sliter en voksen å snakke med når de trenger det og før problemene utvikler seg for langt.
Her har vi dessverre et alt for dårlig tilbud i fylket vår. Ut fra elevtallet skulle vi hatt en skolehelsetjeneste på 20 årsverk, men vi har kun 7 årsverk. Det er kommunene som har hovedansvaret for skolehelsetjenesten, og dette må derfor fylkeskommunen følge opp overfor kommunene.
Maritim utdanning
I fylket vårt er maritim utdanning viktig. Den maritime næringen har behov for sjøfolk med spesialisert kompetanse på høyt nivå og her må vi ha som ambisjon og være verdensledende.
Vi har samtidig kvalitetsutfordringer i den maritime utdanningen. Det er et vanskelig å rekruttere kvalifiserte lærere til maritime utdanninger, det er mangel på oppdaterte læremidler og utdanningstibudet er spredt.
I den sammenheng har jeg merket meg at fylkesutvalget den 8. april i år enstemmig vedtok å be fylkesrådmannen om å legge fram en sak om etablering av et maritim senter på Haugalanden. Venstre er ikke lenger representert i fylkesutvalget, men støtter helt klart disse planee. Det blir spennende å se hva kommer ut av fylkesrådmannen sin sak når den kommer.
Økonomi
Når vi i dag behandler kvalitetsmeldingem, satsingsområder for den videregående skolen og ny giv hadde det vært kjekt å kunne fulge opp ulike satsinger og forbedringsarbeid med penger
Det er imidlertid vanskelig, da fylkeskommen står overfor store økonomiske utfordringer i årene framover som følge av et høyt investeringsnivå.
I budsjettet for 2014 viser fylkesrådmannen til at det jobbes med et kutt på 75 millioner kroner innen skolen for å saldere fylkeskommunen sitt budsjett. Fylkesrådmannen er klar på at dette vil gå utover tjenestestandar og variasjon i tilbudet, det vil si at kvaliteten vil bli svekket.
Vi vil derfor stå overfor krevende diskusjoner i tiden fremover når de høye ambisjonene våre for den videregående skolen må tilpasses til de økonomiske realitetene.