Mosseregionen er et fantastisk sted. Det er svært få steder i verden som både har et fiskerikt, flott vassdrag, skog, kyst og strender, prima jordbruksområder, jernbane, motorvei, flyplass, havn og industri inne på et så lite område. På tross av alt dette er både folkemøter, mediedekning og nettdebatter preget av negativitet og nedbrytende karakteristikker av byen og innbyggere.
Jeg sikter både til debatten og prosessen rundt utbygging på Refsnes Gods og til debatten rundt plassering av ny Moss stasjon. Prosessene viser godt utfordringene vi har i Moss knyttet til utvikling. Vi blir tydeligvis veldig usikre og redde alle sammen når noe nytt skal skje, og noen av oss mister kontrollen.
Widar Salbuvik har både gjennom Møllebyen og Refsnes Gods ledet utviklingsprosjekter i Moss på en utmerket måte og vist at han har langsiktig fokus og at byens suksess og hans suksess er to sider av samme sak. Som i alle utbyggingsprosjekter blir utbyggers interesser og ønsker veid mot samfunnets gjennom demokratiske prosesser, og alle får mulighet til å ytre seg og få svar. Er man enig eller uenig kan alle klare å uttrykke seg konstruktivt uten å svekke sitt innspil. I saken med Refsnes Gods har vi absolutt ikke lykkes med å holde oss konstruktive, og utbygger har blitt behandlet og beskrevet dårligere enn vi behandler kriminelle — uten en gang å ha forsøkt et eneste lovbrudd.
Prosessen rundt ny stasjon er blitt mer et nasjonalt utstillingsvindu for hvor lite egnede vi er til å håndtere utvikling i Moss. Få saker i Moss har vært like mye utredet som ny jernbanetrasé og stasjon i Moss. Uenigheten står mellom plassering av ny stasjon 400-500 meter sør eller nord for sentrum, hvorav ett av alternativene er innarbeidet i planer for både dobbeltspor og nytt vegsystem. Saken har vært behandlet i Moss en rekke ganger, og det er klare vedtak på plass for handling. Likevel fortsetter og intensiveres debatten gjennom både dommedagsprofetier for Moss, villedning av innbyggerne, torpedering av et informasjonsmøte for innbyggerne bosatt i planområdet for nytt dobbeltspor og svekking av regionens sak for løsning av både veg- og jernbane samtidig.
Den største trusselen mot Moss utvikling er vår manglende evne til å debattere og kommunisere konstruktivt om vår utvikling. Vi skal være uenige og debattere saker, og vi skal etterpå være naboer, kolleger og venner. Uansett utfall skal den som mottar ris eller ros for sine planer sitte igjen med like mye engasjement og motivasjon for neste prosjekt. Det må være et mål for oss alle underveis, hvis ikke taper alle. Selv lokalavisen kan bli for ivrig i debatten og i kampens hete glemme Vær- Varsom- plakaten, men vi må også kunne tilgi hverandre for å bli ivrige underveis. Sist men ikke minst: når vi er enige om at det er tid for handling må vi stå samlet. Det vil alltid være fordeler og ulemper ved et valg av løsning, men ulempene blir mindre og fordelene blir større jo mer samlet vi står i og framsnakker gjennomføringen.
Joakim Sveli
Moss Venstre