Jeg er stolt over å tilhøre et parti som nettopp setter menneskerettigheter til debatt.
Generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland innledet om situasjonen for menneskerettigheter i verden og flyktningrådets arbeid. Han gratulerte samtidig Venstre med å sette et så tydelig fokus på menneskerettigheter og menneskerettighetsfokuset som vi har i alt vårt politiske arbeid!
Og aktualiteten var til å ta og føle på da to representanter fra Ukraina innledet: Sergey Tkachenko, Committee for Voters og Olexandra Matviychuk, Center for Civil Liberties. Det ligger smertefull erfaring fra et land hvor situasjonen kom raskt ut av kontroll, da Mativiychuk sa at det er viktig å huske på at friheten ikke er gitt en gang for alle. Den må kjempes for hver dag!
De fleste av oss tar ikke alltid menneskerettighetsutfordringene inn over oss. Det overlater vi trygt til Amnesty International og andre menneskerettighetsorganisasjoner. Menneskerettigheter angår oss. Menneskerettigheter blir brutt hver eneste dag. Det betyr at mennesker fratas rettigheter du tar som en selvfølge!
Liberal politikk tar utgangspunkt i det enkelte menneske og vil sikre alle frihet fra tvang, undertrykkelse og illegitime inngrep fra andre personer, grupper eller myndigheter. Venstre arbeider for samfunnsrammer som ikke bare fremmer formell frihet, men også reell frihet, og som legger grunnlag for at alle mennesker skal kunne leve et verdig liv. Liberal politikk handler om å skape rettferdige løsninger som gir bedre muligheter for livsutfoldelse og samfunnsdeltakelse for alle.
Aldri før har en så stor del av verdens befolkning hatt sjansen til å vokse opp i demokratiske rettsstater. Menneskerettigheter står på en eller annen måte på dagsorden i alle land, og dekker stadig flere områder. I Norge markerer vi grunnlovens 200-årsjubileum ved å gi sentrale menneskerettigheter grunnlovsrang. Men ikke alle land har sluttet seg til de viktigste konvensjonene, og i alle land — inkludert Norge — er det gap mellom teori og praksis når det gjelder hvordan menneskerettighetene etterkommes. Venstre står på for at dette gapet tettes; lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
Menneskerettigheter er rettigheter vi har i kraft av å være menneske, som er regulert av internasjonale avtaler. De er derfor absolutte og universelle og har en helt annen status enn rettigheter vi har i kraft av å være for eksempel statsborgere, forbrukere, arbeidstakere eller pasienter. Samtidig er også menneskerettighetene i utvikling. Forståelsen av menneskerettighetene endrer seg over tid, med nye instrumenter som har konsekvens for flere områder. I mangfoldet av menneskerettigheter som har vokst fram, kan ulike rettigheter ha forskjellig status. Rettigheter som handler om hva staten ikke skal gjøre («frihet fra») skal gjelde overalt, alltid, mens rettigheter som stiller krav til hva staten aktivt skal gjøre («retten til») må innføres gradvis ut fra det som er økonomisk mulig for staten.
Diskriminering rammer etniske og religiøse minoriteter, men er også en stor utfordring i dagliglivet for grupper med ulike former for funksjonsnedsettelser, og for seksuelle minoriteter. Alle skal kunne delta i samfunnet på lik linje, uavhengig av kjønn, etnisk opprinnelse, funksjonsevne, seksuell legning, livssyn eller andre vesentlige forhold. Dette er også en del av Norges menneskerettslige forpliktelser. Alle skal ha lik tilgang til fysisk miljø, infrastruktur og kommunikasjon, og at lesbiske, homofile, bifile og transpersoner skal kunne leve åpent med sitt kjønnsuttrykk eller sin seksuelle orientering.
I 2014 skal Stortinget ta stilling til om flere menneskerettigheter skal skrives inn i Grunnloven. Hensikten er ikke å legge til menneskerettigheter, de eksisterer uansett. Hensikten er å styrke menneskerettighetenes stilling, begrense det politiske handlingsrommet og gi sentrale menneskerettigheter et sterkere rettslig vern. Venstre støtter en slik grunnlovsfesting, men mener generelt det er viktig å unngå en rettsliggjøring av samfunnet. Framtidige generasjoner må sikres den samme politiske og økonomiske valgfriheten som vi nyter godt av.
Ja, vi ønsker å skrive inn menneskerettigheter i Grunnloven. Da må vi også gå foran som landet i det daglige. Jeg er usikker på om vi gjør det. Venstre har, ikke minst av stortingsrepresentant Iselin Nybø, reist et prinsipielt spørsmål om varetektspraksis er i tråd med menneskerettighetene. Og: Jeg deltok i et møte i Petrikjelleren for noen uker siden. Jeg lyttet til mennesker som var livredd for å bli sendt tilbake til land de flyktet fra. De søkte beskyttelse her i landet. Mange har bodd her i landet i over 10 år. De har jobbet, de har bodd i sin leilighet. De har vært godt integrert. Over natten ble de fratatt skattekortene. De ble sendt til mottak. De mistet verdigheten i livene sine. Tusenvis av mennesker har fått endelig avslag på sine asylsøkere. De skal sendes tilbake til landet de flyktet fra. Norge har returavtaler med ulike land. Land som har regimer hvor man i det minste kan stille spørsmål om menneskerettighetene blir fulgt. Med andre ord om det er trygt å reise tilbake. I redsel for å bli forfulgt, for å bli fengslet uten lov, i redsel for å bli torturert. Mange lever i reell angst for å bli sendt tilbake.
Derfor reiste vi spørsmålet om returavtalene i landsmøtesalen. Vi fikk gehør. Vi ber nå regjeringen ta en gjennomgang av returavtaler for asylsøkere, nettopp i et menneskerettighetsperspektiv. Det er gledelig. Det er viktig. Vi må sikre oss at mennesker ikke blir sendt tilbake til land med regimer som er menneskerettighetsfiendtlige!
Det er viktig for Venstre å debattere menneskerettighetene. Universelle menneskerettigheter må beskyttes. De må forsvares. Daglig. Vi lever i en verden hvor vi er kommet nærmere hverandre. Det angår oss det som skjer i Libya, i Uganda, i Hviterussland, i Ukraina, i Egypt, i Libya, i Syria, i USA og så videre
Jan Egeland ga oss en utfordring med på veien: Vi er flinkere å gi beskjed menneskerettighetsbrudd når det skjer i Kina enn når det skjer hos våre allierte. Det er noe for regjeringen å reflektere over!