Regjeringen har gjennom samarbeidsavtalen med Venstre og KrF forpliktet seg til et forsterket klimaforlik og større satsing på kollektivtrafikk enn det Nasjonal Transportplan legger opp til. Samtidig slår Miljødirektoratet fast at klimagassutslippene i Norge må kuttes kraftig og raskt dersom vi skal nå klimaforlikets mål for reduksjon av innenlandske klimagassutslipp i 2020.
Det må bety at de miljøvennlige løsningene som buss og bane må bli vinnerne i statsbudsjettene framover. Samtidig må vi sikre mer langsiktighet i både finansiering og planlegging av kollektivtransporten i Norge.
Trafikkveksten i voksende byområder må skje gjennom kollektivtrafikk, gange og sykkel. Det krever smart byutvikling og ny infrastruktur i byområdene.
Venstre vil øke tilskuddspotten til kollektivtrafikk kraftig, samtidig som vi vil forenkle systemet for tildeling av midler. Systemet med belønningsordningen og de nye bymiljøavtalene bør samordnes og forenkles. Målet om at all vekst i persontrafikken skal tas med kollektivtransport, gåing og sykling må ligge til grunn for å utløse statlige midler. Avtalen må premiere resultater og ikke virkemidler.
For å få full effekt av kollektivtransportinvesteringene i byområdene må de følges opp med økte midler til drift av kollektivtransport. En ny samlet ordning må derfor gi støtte til både drift og investering. Dersom ordningen utvides til å dekke flere byer må den samlede potten økes.
Venstre vil ha en kraftig styrking av statens bidrag til byutvikling og kollektivtrafikk. For å stimulere til at flere benytter seg av det kollektivtilbudet som allerede eksisterer vil Venstres landsmøte innføre skattefritak når arbeidsgiver betaler månedskort på kollektivtrafikk.
Bymiljøpakkene og belønningsordningene må samordnes og forenkles slik at flere får muligheter til å delta i ordningene.
I Bergen, Stavanger og Oslo/Akershus må det etableres bybaneløsninger for å gi folk en enklere og raskere reisemuligheter i hverdagen. Staten må bidra med 50 % av kostnadene i slike prosjekter. Dette må komme i tillegg til ordningen med bypakker/belønningsordninger som allerede eksistere.
Også i områder med mer spredt bosetning bør buss bli et reelt tilbud for personer som skal til og fra arbeid. Venstre vil støtte prosjekter som øker kollektivtilbudet i slike områder.
Togene i Østlandsområdet er overfylt i rushtiden. Hvis toget skal ta sin andel av trafikkveksten i Østlandsområdet de neste 15 årene så må kapasiteten på togene økes med 3 til 5 ganger. Med dagens langtidsplaner så er det mulig å øke antall togplasser med 2 til 3 ganger. Det bør derfor umiddelbart gis rom til innkjøp av nye togvogner slik at de nye sporene kan utnyttes. En slik økning i antall togplasser vil gi sterke signaler til kommunene om å utvikle kollektivbaserte arealplaner i stedenfor bilbaserte arealplaner.
Toget er det viktigste transportmiddelet for å redusere biltrafikken fra regionene rundt og til byene. Toget binder også arbeidsmarkeder sammen og blir et stadig viktigere tilbud for pendlere. Det virkelig store jernbaneløftet de neste årene er å sørge for en rask og helhetlig utbygging av InterCity til Halden, Skien, Lillehammer og Hønefoss. For Venstre er det viktig å satse på utbygging av høyhastighetstog fra hovedstaden til de største byene i Norge. Intercity-triangelet må være starten på dette. Utbyggingen må derfor skje i form av dobbeltspor tilrettelagt for høye hastigheter. Venstre vil også koble sammen Vestfoldbanen og Sørlandsbanen og skape en direkte forbindelse til InterCity-banen fra Oslo og redusere dagens reisetid til Kristiansand og Stavanger med en time.
Det bør legges til rette for at flere har muligheten til å bruke tog til og fra arbeid med den infrastrukturen vi har i dag. Med enkle grep kan det gjøres tilpasninger som gjør det mulig å kjøre lenger togsett og øke frekvensen noe ved de mest frekventerte stasjonene. Det bør gis rom til innkjøp av nye vogner der dette er mulig å øke antall passasjerer ved å øke antall vogner. Løsninger for godstransporten må tas med når vi planlegger jernbane.