Velferdsstaten står overfor store utfordringer i årene som kommer. Gitt at dagens nivå på offentlige velferdsordninger ikke økes og at arbeidsinnsatsen fortsetter på dagens nivå, vil det årlige underskuddet på statsbudsjettet om 50 år vil være på 140 milliarder 2013-kroner. Dette anslaget er bygget på optimistiske forutsetninger. Venstre er bekymret for bærekraften til velferdsstaten. For Venstre er det viktig at tilpasningen til en virkelighet hvor vi ikke lenger har råd til en like generøs velferdsstat ikke skal gå utover de som har minst. Omstillingen må heller ikke i sin helhet skyves over på neste generasjon, derfor må det investeres for fremtiden allerede nå, samtidig som man tar de nødvendige kuttene i offentlige utgifter.
Forvaltningen av oljeformuen
Venstre mener at det er viktig med en ansvarlig og bærekraftig bruk av norske oljepenger. Dette er fremfor alt viktig i et generasjonsperspektiv. Oljepengene skal sikre en bærekraftig velferdsstat i uoverskuelig framtid. Oljeformuen har blitt langt større enn det som det var mulig å forutse for bare få år siden, først og fremst på grunn av høy oljepris. Derfor har også overføringen fra fondet til statsbudsjettet de siste årene lagt betydelig under de normgivende 4 % slik handlingsregelen tilsier. Å øke pengebruken fra dagens allerede ekspansive nivå vil være svært skadelig for økonomien, spesielt for konkurranseutsatte næringer, og lite fornuftig i et generasjonsperspektiv. Venstre ber derfor Regjeringen utrede konsekvensene av å senke prosentsatsen i handlingsregelen til 3 %.
Store inntekter fra petroleumssektoren har bidratt til at den nor¬ske staten nå forvalter en betydelig finansiell formue gjennom Oljefondet (Statens Pensjonsfond Utland SPU).
Venstre ønsker at Oljefondet i mye større grad investerer i samfunnsansvarlige og bærekraftige virksomheter og i fremtidsrettede sektorer som fornybar energi og annen klima- og miljøvennlig virksomhet. I tillegg bør fondet ha lov til å investere mer i fremvoksende markeder, noe som gir fondet større muligheter til å balansere risiko og maksimere avkastningen.
Et mer inkluderende arbeidsliv
Det viktigste for å sikre velferdsstaten bærekraft er at størst mulig andel av den arbeidsføre befolkningen har stabil arbeidslivstilknytningen. Et viktig element i å sikre stabil arbeidslivstilknytning for grupper som i dag er marginalisert i forhold til arbeidsmarkedet, er å sikre at det alltid skal lønne seg å jobbe. OECD har gjentatte ganger uttrykt bekymring for at stadig flere står utenfor arbeidsmarkedet. For å snu denne utviklingen er det viktig at vi senker terskelen inn til arbeidslivet og styrker tilknytningen til arbeidslivet for de som sliter med helsemessige utfordringer. Midlertidige ansettelser er særlig effektivt for å få unge og minoriteter inn i arbeidsmarkedet. Det bør gjøres lettere å ansette midlertidig, samtidig må det strammes inn på hvor lenge det er mulig å ha noen ansatt midlertidig uten å gi tilbud om fast jobb. Lønnstilskudd for ansatte med varig redusert helse og funksjonsevne må være tilgjengelig for alle arbeidsgivere.
I tillegg må sykefraværet reduseres. Sykefraværet koster mer enn 38 mrd. kroner over statsbudsjettet. I tillegg kommer utgiftene som kommunale og private arbeidsgivere har knyttet til fraværet de første 16 dagene. Det er forsøkt mange tiltak med gode intensjoner. Målene i IA-avtalen er imidlertid ikke nådd og det er derfor noe oppsiktsvekkende at regjeringen har undertegnet en ny IA-avtale uten noen nye tiltak for å få ned sykefraværet.
Venstre vil derfor i langt større grad oppmuntre til økt bruk av graderte sykemeldinger som et kunnskapsbasert tiltak og samtidig gjøre endringer i dagens finansieringsmodell mellom arbeidsgiverne og det offentlige med det formål å gi bedriftene stimulans til å få sine ansatte raskere tilbake i arbeid.
En av de store sosiale og økonomiske fordelene for Norge er den høye andelen kvinner i arbeid. Venstre mener det er avgjørende å legge til rette for at flere kan arbeide heltid, innføre en tredeling av foreldrepermisjonen og sikre like sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende som fast ansatte.
Det er dokumentert at det har en effekt i sykefraværet dersom ytelsene i sykelønnen reduseres. Erfaringer fra Sverige viser at karensdager ikke har effekt, men kutt i satsen har klar virkning. Venstre ønsker ikke å innføre karensdager, men heller kutte satsen.
En bærekraftig velferdsstat
Skal vi lykkes med opprettholde en bærekraftig velferdsstat for kommende generasjoner er det nødvendig med reformer og vilje til å avvikle ordninger som virker direkte mot de overordnede mål i politikken om å få flere til å stå lenger i arbeid. Velferdsordninger som en generelle AFP-ordning og kontantstøtte er eksempler på slike ordninger hvor de statlige bidragene etter Venstres syn må avvikles. Andre velferdsordninger som f.eks. barnetrygd bør differensieres slik at de som har minst får mest og omvendt.
Dagens pensjonssystem er ikke bærekraftig. Dette gjelder spesielt de offentlige ytelsespensjonsordningene som er underfinansiert. Venstre mener denne underfinansiering skal betales gjennom et spleiselag mellom de som skal gå av med pensjon og dagens unge. Vi kommer trolig til å trenge en ny pensjonsreform for at ikke dagens unge skal få en urimelig stor del av denne regningen.
Den store økningen i antall eldre i befolkningen vil være utfordrende for kommunenes omsorgstjenester. Det trengs ny politikk fordi behovene vil vokse mer enn pengesekken og antall tilgjengelige medarbeidere. Vi må jobbe smartere, ta i bruk ny teknologi og slippe til frivillige. Andre stikkord er hverdagsrehabilitering og nye boformer.
Skatt
Skatter og avgifter bringer inntekter til stat og kommune for å løse offentlige oppgaver og finansiere gode velferdstilbud. I tillegg er skatt et politisk virkemiddel for å påvirke atferd og utjevne inntekt. Venstre vil reformere skattesystemet slik at det blir mer lønnsomt å arbeide og investere i norske bedrifter og arbeidsplasser og mindre lønnsomt med forbruk og forurensing.
Lavere skatt på inntekt og formue bør kompenseres med høyere beskatning av forurensende forbruk.