Norge har klimamål, men mangel på langsiktig planlegging og gjennomføringsevne gjør det vanskelig å nå målene. Nylig kom en rapport fra Miljødirektoratet som viser at det blir krevende å nå klimamålet for 2020 om innenlandske utslippskutt i Norge.
Norges lovverk slik det er i dag, kan regulere klimagassutslipp i hver enkelt sektor, men lovverket benyttes i liten grad til dette formålet. Høye tiltakskostnader, stor gjennomføringskompleksitet, organisatoriske barrierer og utydelige politiske føringer fører til at de ulike departementer ut fra sitt sektorperspektiv vurderer tiltakskostnaden som for høy.
Forvaltningen mangler viktige, politiske avklaringer for å kunne sette i verk reguleringstiltak med stor samfunnskostnad eller betydelig påvirkning på industri og forbrukere. En klimalov kan være et egnet virkemiddel for å presse fram slike avklaringer og vil være et redskap for mer effektiv regulering av norske klimagassutslipp som virker på tvers av sektorene.
Venstre mener en klimalov vil tvinge beslutningstakerne til å både tenke helhetlig, den vil være disiplinerende og den vil være en anerkjennelse av at vi må endre vårt energisystem, vårt transportsystem og måten vi dyrker jorda på. I tillegg må loven peke på konkrete tiltak som gjør at vi når målene. Klimaloven må ikke bare sette langsiktige mål, men inneholde et konkret utslippstak og et kontrollregime som følger med regjeringen og Stortinget.
Venstre mener Norge med fordel kan la seg inspirere av den danske og den britiske loven. Storbritannia har hatt en klimalov siden 2008 og har forpliktet seg til å redusere klimautslippene med 80 prosent innen 2050. Loven har også etablert den uavhengige Committee on Climate Change som fastsetter karbonbudsjetter og mål som skal sikre at forpliktelsen blir innfridd. Det britiske parlamentet har allerede godkjent det fjerde av disse karbonbudsjettene, som dekker årene 2023-2027. Slik får alle hjelp til å tenke langt forbi neste statsbudsjett og valg.
Danmark har nylig under medvirkning av Venstres danske søsterparti Radikale Venstre forhandlet fram en tverrpolitisk avtale om ny klimalov som skal kutte klimagasser med 40 % innen 2020. Loven skal tre i kraft i 2015. Hvert femte år skal det legges fram klimamålsetninger med et perspektiv på ti år. Danskene vil også opprette et uavhengig klimaråd som gir en årlig klimapolitisk redegjørelse.
I forrige stortingsperiode ble det bestemt i klimaforliket at også Norge skal utrede hensiktsmessigheten av en klimalov. Regjeringen har varslet at de vil "vurdere hensiktsmessigheten av en klimalov opp mot norske forhold". Nå er det på tide at en slik lov vedtas i Stortinget. En klimalov vil bidra til å endre debatten fra å handle om hvorvidt klimakutt skal gjennomføres til hvordan.
En klimalov bør etter Venstres mening inneholde følgende elementer:
• Langsiktig mål om at Norge i 2050 skal være et lavutslippssamfunn med så nær null utslipp som mulig.
• Hvert femte år skal regjeringen legge frem klimamål for de neste ti årene, herunder et langsiktige karbonbudsjett
• En årlig klimapolitisk redegjørelse i Stortinget. Den skal oppsummere status for klimapolitikken og klimainnsatsen og presentere forslag om nye tiltak.
• Opprette et klimaråd som er et faglig og uavhengig råd som skal vurdere det løpende arbeidet med å oppfylle klimamålene og klimaforpliktelsene, analysere ulike omstillingsmuligheter og bidra til offentlig debatt.