Et svært stort antall med elever står uten et arbeidstilbud som lærling. For dem det gjelder kan det bety at de aldri vender tilbake til den yrkesutdanningen de en gang begynte på, og en uviss framtid istedenfor en ønsket yrkeskarriere.
Vi vet at vi vil mangle flere titusener av fagfolk i framtiden. Bare innenfor pleie og omsorg sier prognosene at det i 2030 vil mangle minst 41.000 årsverk. Behovet er stort også i andre bransjer.
Motivasjon og interesse er de viktigste forutsetningene for læring. Når elevene ikke får læreplasser og dermed ingen kontakt med det profesjonelle fagmiljøet under utdannelsen, oppleves utdannelsen som lite relevant. Da faller interessen for skole. Rundt halvparten av elevene på yrkesfag gir opp før de er ferdige. En læreplass er en mulighet til praktisk læring i et fagmiljø. Det gir motivasjon, begynnende yrkesstolthet og gjør den teoretiske læringen mer relevant.
Kommunesektorens organisasjon (KS) har satt et mål om én lærling pr 1.000 innbyggere. I flere fylker er man langt unna å nå dette måltallet, og mer kan gjøres både av offentlige og private arbeidsgivere.
Venstre mener det er et felles ansvar for private og offentlige arbeidsgivere å sørge for at det er nok læreplasser. Samfunnskontrakten mellom offentlige myndigheter og partene i arbeidslivet om flere læreplasser må forsterkes ut over ambisjonen om å øke antallet med læreplasser med 20 pst. mellom 2011 og 2015.
Staten har et særskilt ansvar for å ta inn flere lærlinger, og er en stor arbeidsgiver i Norge. Venstre mener at målet minst må være å doble antallet lærlingkontrakter i statlig sektor i løpet av de neste tre årene.
Det er viktig at elevene får kontakt med arbeidsmarkedet tidlig og at vi gir elevene muligheten til å stifte kontakter via mer flittig praksis i løpet av tiden man bruker på skolebenken. Det er også viktig at fylkeskommunen, kommunene, skolene og bedriftene jobber tettere sammen for å hjelpe elevene med å finne læreplass, da blir det også lettere for elever og arbeidsmarkedet å finne hverandre.
Venstre vil:
• At lærlingtilskuddet økes for å gjøre det mer attraktivt å ta inn lærlinger.
• Jobbe for å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger. Det vil gjøre at bedrifter oppnår besparelse som vil virke som et insitament for å ta inn lærlinger.
• Forenkle og øke bruken av praksisbrev, for på denne måten sikre flere fagarbeidere og redusere frafall.
• Sette ambisiøse mål for offentlige virksomheters inntak av lærlinger, og innføre et mål om minst å doble antallet lærekontrakter i statlig sektor i løpet av inneværende stortingsperiode.
• Fornye "Samfunnskontrakten for flere læreplasser" i 2015 med større vekt på målbare tiltak.
• Gjøre aktiv deltakelse i lærlingordninger til et vurderingskriterium ved utlysning av offentlige anbud.
• Innføre vekslingsmodellen ved flere videregående skoler.
• At teknisk allmennfag (TAF) gjøres til en permanent ordning, og på sikt inkluderes i den offisielle tilbudsstrukturen.
• At teorifagene i yrkesopplæringen gjøres mest mulig relevant i forhold til elevens yrkesvalg. Det vil øke motivasjon og læring og øke sjansen for at flere elver gjennomfører yrkesfagopplæringen.