-For oss som forslagsstillere er det svært hyggelig at landsmøtet også velger å ha fokus på et så viktig område, sier gruppeleder i fylkestinget Kåre Pettersen. -På mange måter kan det virke som om lærlingordningen ikke er en fullt ut integrert del av det helhetlige utdanningsløpet.
-Ved å vedta en uttalelse om krafttak for flere lærlingeplasser får vi det nødvendige søkelyset på denne gruppen elever, sier gruppeleder i Tønsberg Suzy C. Haugan. — Hver høst opplever tusenvis av ungdommer å stå uten en lærlingplass etter å ha fullført VG2. Flere av disse vil dessverre falle ut av skolen som følge av de ikke får fortsette sitt utdanningsløp.
Forslaget til politisk uttalelse fra redaksjonsnemnda har fått denne teksten:
Krafttak for flere lærlingeplasser
Tusenvis av ungdommer opplever hver høst at de ikke får lærlingplass etter å ha fullført VG2. Svært mange av søkerne til lærlingeplasser faller ut i overgangen mellom skole og opplæring. Venstre etterlyser et krafttak for å sikre flere lærlingeplasser.
Et svært stort antall med elever står uten et arbeidstilbud som lærling. For dem det gjelder
kan det bety at de aldri vender tilbake til den yrkesutdanningen de en gang begynte på, og
en uviss framtid istedenfor en ønsket yrkeskarriere.
Vi vet at vi vil mangle flere titusener av fagfolk i framtiden. Bare innenfor pleie og omsorg sier prognosene at det i 2030 vil mangle minst 41.000 årsverk. Behovet er stort også i andre bransjer.
Kommunesektorens organisasjon (KS) har satt et mål om én lærling pr 1.000 innbyggere. I
flere fylker er man langt unna å nå dette måltallet, og mer kan gjøres både av offentlige og private arbeidsgivere.
Venstre mener det er et felles ansvar for private og offentlige arbeidsgivere å sørge for at det er nok lærlingplasser. Samfunnskontrakten mellom offentlige myndigheter og partene i arbeidslivet om flere lærlingeplasser må forsterkes ut over ambisjonen om å øke antallet med lærlingeplasser med 20 pst. mellom 2011 og 2015.
Staten har et særskilt ansvar for å ta inn flere lærlinger, og er en stor arbeidsgiver i Norge.
Venstre mener at målet minst må være å doble antallet lærlingkontrakter i statlig sektor i løpet av de neste tre årene.
Venstre vil:
– At lærlingtilskuddet til opplæringsbedrifter må økes til det samme nivå som en skoleplass på yrkesfag koster.
– Jobbe for å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger. Det vil gjøre at bedrifter oppnår besparelse som vil virke som et insitament for å ta inn lærlinger.
– Forenkle og øke bruken av praksisbrev, for på denne måten sikre flere fagarbeidere og redusere frafall.
– Sette ambisiøse mål for statlige virksomheters inntak av lærlinger, og innføre et mål om minst å doble antallet lærlingkontrakter i statlig sektor i løpet av inneværende
stortingsperiode.
– Forsterke ambisjonene om en ny samfunnskontrakt mellom offentlige myndigheter og partene i arbeidslivet for flere lærlingeplasser, med virkning fra 2015.
– At regelverket rundt utlysing av anbud fra private, stat og kommune skal utarbeides slikat de bedrifter som deltar aktivt i lærlingordninger skal kunne ha et fortrinn ved tildeling av oppdrag. Nettopp for å øke attraktiviteten med å ta inn lærlinger i bedriftene.