Det er forstemmende å se at den kraftige velstandsutviklingen som fant sted mens Ap, SV og Sp styrte landet i årene 2005 — 2013, er blitt så ulikt fordelt som den har. Arbeiderpartiets slagord om at "Alle skal med", har i praksis vært omsatt til "De rikeste skal ha mer". Jens Stoltenberg uttalte i valgkampen i 2005: "Aldri har en regjering brukt mer penger enn den sittende regjering, allikevel har tallet på fattige barn økt. Det alene er god nok grunn til å skifte regjering 12. september 2005". SVs Kristin Halvorsen ga i sine uttalelser uttrykk for at fattigdom blant barn nærmest kunne utryddes med et pennestrøk.
Det er bra at ordfører Morten Aspeli gir uttrykk for empati når han synes det er "utrolig vondt at det finnes noen der ute som ikke får delta på den velferdsfesten de fleste av oss er med på".
Han har også en del generelle betraktninger om hva som kan være mulige årsaker, og oppfordrer alle til å ta sin del av ansvaret. Dette er også bra og riktig, og det inkluderer oss som er satt til å fordele pengesekken i Hamar-politikken.
Men hva har Morten Aspeli og det politiske flertallet prioritert i denne kommunestyreperioden? Bekjempelse av fattigdom blant barn har i hvert fall ikke vært noe viktig satsingsområde.
Venstre har år etter år foreslått kommunale bevilgninger til slike ekstra tiltak i budsjettfor-handlingene, men hver gang blitt nedstemt i kommunestyret. Derimot har det for eksempel vært bevilget millioner på millioner av kroner for å gjøre gjeldssituasjonen til eliteidretten lettere. Samtidig skal det på sikt spares inn 1,4 mill. kr årlig ved at kommunen har påbegynt en nedleggelse av Vang bibliotek, et godt lese- og treffsted for alle unger uavhengig av foreldreøkonomi og sosial status.
Hamar Venstre er klar over at det er en krevende oppgave å bekjempe fattigdom blant barn, og at man må ta i bruk en rekke forskjellige virkemidler. Det er imidlertid viktig at vi hele tiden har fokus på denne utfordringen og er villige til å bruke midler til nye tiltak. I motsatt fall må vi regne med at forskjellene bare øker.
Venstre sørget for å få inn i samarbeidsavtalen med H og Frp en økt satsing på fattigdoms-bekjempelse blant barn (punkt 2 e i avtalen). Vi har pekt på 35 ulike tiltak som kan bidra til å redusere antallet fattige barn.
Noen konkrete tiltak vi vil nevne her er gradert foreldrebetaling i barnehagen og SFO etter inntekt, og gratis kjernetid i barnehage for alle 3 — 5-åringer fra lavinntektsfamilier. Videre må sosialhjelpssatsene økes for fattige barnefamilier. Barnetrygden må bli inntektsgradert, slik at lavinntektsgrupper får en høyere barnetrygd enn andre.
Fattigdom i Norge henger ofte sammen med rusproblemer. Det er derfor svært viktig for å bekjempe fattigdom at det satses på forebryggende helsehjelp og behandling til dem som alt for ofte falle utenfor også i helsevesenet. Vi i Venstre vil derfor ha en kraftig satsing på helsesøstertjenesten, rusbehandling, rehabilitering og psykiatri som ledd i en helhetlig fattigdomsbekjempelse. Vi vil også øke støtten til frivillig arbeid blant fattige barn.
Noen av Venstres forslag krever statlige vedtak og bevilgninger, men andre kan vi gjøre noe med lokalt. Nå er det på tide at vi som er Hamars politikere endrer fokus og begynner å samarbeide om å redusere barnefattigdommen i vår kommune.
Hamar Venstres kommunestyregruppe
Live Giset
Sjur Skjævesland