Byrådssaken heter «borgernes bibliotek». Dette understreker at det er borgerne biblioteket er til for, og at det derfor må tilpasse seg deres ønsker og behov for når, hvor og hvordan de vil bruke biblioteket. Det understreker også at biblioteket er en egen sfære bortenfor både det kommersielle og det kommunale. På biblioteket går man ikke som «kunde», «klient», «bruker» eller «innbygger». På biblioteket er man, og blir man, en fri, selvstendig borger med evne til å løfte seg selv.
– Bibliotekets kjerneoppgave er å oppfylle sitt samfunnsoppdrag. Oppdraget er å gi alle borgere – uansett forutsetninger – evnen til å navigere i en moderne informasjonsstrøm, og muligheten til å oppleve litteraturen som kunstform. Dette har hele tiden vært kjernen i bibliotekets samfunnsoppdrag, og det endrer seg ikke, sier Bjercke. Han er likevel opptatt av å se fremover, og skape fremtidens bibliotek.
– Teknologien endrer måten vi leser bøker og tilegner oss informasjon på. Da må biblioteket også tilpasse seg den nye teknologien, og benytte mulighetene digitaliseringen bringer med seg, selv om oppdraget grunnleggende sett er det samme, sier Bjercke.
Selvbetjente filialer
Et eksempel på hvordan byrådet mener biblioteket kan tilpasse seg borgerne, er gjennom å utvide åpningstidene ved å innføre selvbetjening i filialene, det vil si at du skal kunne bruke lånekortet og pin-koden din for å låse deg inn på biblioteket og låne bøker, også utenfor ordinær, betjent åpningstid.
– Tiden med selvbetjening og tiden hvor bibliotekaren er til stede er to kvalitativt helt forskjellige tilbud. Bibliotekaren er den viktigste ressursen i biblioteket. Selvbetjent tid i biblioteket er et supplement som en del vil ha ønske om og glede av. Også mulighetene til å bruke biblioteket for eksempel til frivillig aktivitet etter vanlig arbeidstid bli utvidet. Men selvbetjening kan ikke være en erstatning for betjent bibliotekstid, understreker Bjercke.
Venstres representant i Kultur- og utdanningskomiteen, Julianne Ferskaug, har sett frem til behandlingen av biblioteksmeldingen. Hun mener bibliotekstilbudet er blant de aller viktigste kulturtilbudene i Oslo.
– Biblioteket har en rekke positive effekter på samfunnet rundt seg. Her kan barn lære å lese, lystbasert, og styrt av egne interesser. Biblioteket er et av få steder i samfunnet hvor personer med alle slags bakgrunner og fra alle sosiale lag møtes. Her kan man lære norsk, eller lese mer på sitt eget morsmål, og det er en viktig møteplass i mange lokalsamfunn, et sted for leksehjelp eller annen frivillig virksomhet, sier Ferskaug.
Møteplass i lokalsamfunnet – mange filialer
I Oslo er bibliotekets møteplassfunksjon spesielt viktig for å bygge tette og gode lokalsamfunn rundt i bydelene. Derfor mener byrådet det er viktig å opprettholde en spredt filialstruktur, fremfor å sentralisere tilbudet om noen få, store filialer.
– Samtidig må vi anerkjenne at byen er i rask vekst og utvikling, og vi må sørge for at filialene ligger der folk ferdes, gjerne på naturlige knutepunkter. Vi må sørge for at flest mulig av byens borgere har et godt lokalbibliotektilbud som ligger slik til at de faktisk vil benytte seg av det. Det betyr også at filialstrukturen ikke er låst for all fremtid, og det betyr at vi er nødt til å gjøre noen kunnskapsbaserte justeringer, som å foreslå en ny filial i det raskt framvoksende Økern-området, selv om det kan oppleves leit for de som ikke ønsker at Bjerke filial skal flytte, sier Hallstein Bjercke.
Barnas eget bibliotek på Tøyen
Selv om biblioteket er et sted hvor personer i alle aldre kommer, og føler seg hjemme, mener byrådet det er barna som er den viktigste enkeltmålgruppen.
– Det er liten tvil om at de som vokser opp med mange bøker, og ikke minst lærer seg leseglede, får bedre forutsetninger for å klare seg godt i skole og arbeidsliv. Derfor er sosial utjevning også en av de viktige sideeffektene av et godt bibliotek. Både gjennom sin daglige virksomhet, og gjennom egne prosjekter som for eksempel Lesefrø, fyller biblioteket dette rommet, sier Bjercke.
Julianne Ferskaug er også svært fornøyd med at byrådet foreslår at barn og unge skal få en helt egen filial på Tøyen.
– Byrådet foreslår å se på en modell de har i Stockholm, der finnes et eget barne- og ungdomsbibliotek hvor voksne ikke har adgang. Dette tror jeg kan være en spennende måte å la barn og unge få utforske bøkenes verden på en selvstendig måte, og bidra til å utvikle gode lesevaner og læring for hele livet, sier Ferskaug.
Justere kursen underveis
Byrådet legger i biblioteksmeldingen opp en helhetlig strategi for utviklingen av bibliotekene i Oslo de nærmeste årene. Kulturbyråden vil likevel understreke at det er viktig at bibliotekene er fleksible, og evner å tilpasse seg endrede behov hos borgerne.
– Biblioteket skal holde fast på sitt kjerneoppdrag, selv om verden rundt endrer seg. Men samfunnsoppdraget må tas inn i en ny tid, og utviklingen skaper nye måter å formidle litteraturen på. Jeg tror planen vi nå legger frem for Oslobibliotekets neste fire år vil sørge for at vi også i fremtiden vil ha et fantastisk godt og relevant bibliotek i Oslo. Og så er jeg sikker på at vi er nødt til å justere kursen løpende, ettersom byen og teknologien endres, avslutter Bjerkce.
Les mer:
•Hallstein Bjerckes kronikk i Aftenposten fredag 28. mars.
•Aftenpostens kulturredaktør kommenterer biblioteksmeldingen
•Les hele byrådssaken Borgernes bibliotek (PDF)