Endring og videreutvikling av norsk skole må basere seg på forskning, ikke på politisk ideologi. Skolen må forholde seg til hele mennesket, både teoretiske og praktiske ferdigheter og fysisk og kulturell aktivitet.
Rent konkret må det satses sterkere på praksisplasser, læreplasser, lærlingordninger, samt yrkesveiledning. Mengden teori må reduseres på yrkesfaglige linjer og gjøres mer funksjonell i den videregående skolen. Det må arbeides med muligheter for å velge alternative løp som starter i ungdomsskolen med mer praktisk opplæring i alle fag og lokal frihet til å etablere nye valgfag.
Mange elever slutter på skolen på grunn av faktorer som har lite med skolen å gjøre, slik som psykisk sykdom, rusproblemer, vanskelige hjemmeforhold eller graviditet. Det er derfor viktig at skolene har gode støttetjenester for elever som trenger annen type hjelp og støtte enn det læreren kan gi. Venstre vil derfor styrke skolehelsetjenesten og det må arbeides tverrfaglig med disse utfordringene hvor også barnevern trekkes inn. Et mål er å etablere rådgiverteam med kompetanse innen spesialpedagogikk, psykologi og yrkesveiledning i alle kommuner.
Arbeidsinstitutt-modellen (AI) må sikres statlig støtte og gradvis må AI utvides til å bli et tilbud for ungdomselever i alle fylker.
Venstre vil øke bruken av praksisbrev og lærekandidatordningen for en mer skreddersydd videregående opplæring. Opplegget med «alternativ Vg3 i skole» i samarbeid med hele arbeidslivet for elever uten lærlingplass, må utvikles.
-Styret i Buskerud Venstre.