Er ungdom late?

Det er blitt banalt å gjenta Sokrates (470-399 f.Kr.) sine tanker om dagens ungdom: «Dagens unge mennesker elsker luksus. De har dårlige manerer, bryr seg ikke om autoriteter og mangler respekt for sine eldre.» Men det er nettopp det spaltist Sandra Borch (Sp) indirekte gjør når hun i Nordlys 22.3. påstår at flere og flere av norsk ungdom er blitt for «kravstore med tanke på å komme seg ut i jobb». Det gjør hun under overskriften «Norsk ungdom er lat».

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**

Irene Dahl

Foto: Silje Englan

Borch belegger ikke sine påstander om ungdommens kravstorhet og latskap, men henviser til statistikken. Den sier at antall uføre har økt betraktelig fra 2004-2013.Hun sier videre at den enkelte må forstå at velferdssamfunnet ikke skapes av seg selv. Det er greit nok, men Borch vet også at den enkelte til enhver tid er et produkt av sin samtid. Påstander om ungdommens generelle latskap blir for enkle. Ethvert menneskeliv er mye mer komplekst enn som så.

Borch slår inn åpne dører når hun sier at systemet må stille krav til alle. Sannheten er at ungdommene møter svært mange forventninger i dag. Å være ung i 2014 er å bli konstant utsatt for virtuelt stress, herunder kroppsfiksering. Satt litt på spissen er idealet selvrealisering, finne seg selv, forfølge drømmen, være på nett med den til enhver tid rådende finn/elsk-deg-selv-trenden.

Utdanningspresset er bare et blant mange krav, og dette er betydelig skjerpet i løpet av de siste tiårene. Gikk man ut av ungdomsskolen så sent som rundt 1990, hadde man betydelig større mulighet for å få en ufaglært jobb enn man har i dag. Mange jobber krever utdanning på universitetsnivå, men det er også flere som krever fullført videregående skole. Borch skriver ikke noe om det store frafallet i videregående skole.

Mange av dem som faller fra her, vil være overrepresentert blant arbeidsledige og uføre. Borch sier at vi ikke alltid skal regne med at staten ordner opp. Men det er klart at staten må sette inn målrettede tiltak for at flere fullfører videregående opplæring. Det problemet kan ikke 16-17-åringer løse alene.

Jeg vil også minne om at dagens ungdom faktisk er mye snillere enn før. De er mindre kriminelle, drikker halvparten så mye, bruker mindre narkotika, røyker mindre og tar skolen mer alvorlig enn for 10-20 år siden, ifølge en artikkel av Lars Roar Frøyland og Mira Aaboen Sletten fra 2012 (Tidsskrift for ungdomsforskning). Borchs noe forenklede fremstilling føyer seg inn i en trend hvor man snakker om selvfølelse og selvkontroll som de (eneste) saliggjørende mekanismer for å lykkes. I Klassekampen 22.3. omtaler Joanna Rzadowska boka «Det er innover vi må gå» av Ole Jacob Madsen.

Hun skriver at Madsen utfordrer selvhjelpsindustriens til tider vel positive selvbilde og siterer nyere forskning som sår tvil om det virkelig er selvkontroll som er veien til suksess, eller om andre faktorer som tillit til omgivelsene eller sosialt miljø også spiller inn. I artikkelen stiller Rzadowska spørsmålet: Kan vi virkelig legge alt på skuldrene til NAV-brukeren, eller er det også samfunnet det er noe galt med? Jeg anbefaler Borch å lese boka. Det skal jeg gjøre.

Til slutt: Da jeg leste Borchs innlegg, kom jeg til å tenke på han som en gang sa at det er få ting som daterer en selv mer enn ens holdninger til den yngre generasjonen.

Irene Dahl, leder Troms Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**