Ordfører Eivind Holst fikk kritikk for at han i media har svart ut fra egen
overbevisning på spørsmål om hva han mener om eventuell reservasjonsmulighet
for leger. I kommunestyredebatten uttrykte Holst at det etter hans syn er best for
både fastlegen og pasienten at også fastleger har lov til å følge samvittigheta si i et
etisk dilemma; derfor støtter han reservasjonsmulighet. Jeg er heilt enig med
ordføreren i at abort er et tema som reiser ei rekke etiske dilemma. Til forskjell fra
ordføreren mener jeg og mine partikolleger i Venstre at fastleger ikke bør kunne
reservere seg mot å henvise til tjenester som ikke strider mot norsk lov. På initiativ
fra Vågan Venstre hadde saken vært oppe i hovedutvalget for helse, omsorg og
sosial før behandling i kommunestyret. Vi er glade for at et klart flertall er enig
med oss i at kvinners og jenters aborttilgang kommer foran fastlegers personlige
overbevisning. Mot tre stemmer vedtok kommunestyret i Vågan at vi ikke ønsker
fastleger som vil reservere seg mot aborthenvisning.
Debatten rundt legers eventuelle mulighet til å reservere seg mot aborthenvisning
er kommet ut av proporsjon. Enkelte har med slagordprega retorikk påstått at vi er
på vei tilbake til strikkepinneabortenes tid. Det er mildt sagt en overdrivelse.
Helsepersonell har reservasjonsrett mot å delta i selve abortinngrepet, og det er et
fåtall fastleger som faktisk ønsker reservasjonsmulighet. Samtidig tyder
temperaturen i debatten på at saken engasjerer bredt
Det bør den også gjøre. Dels fordi saken setter i gang en debatt om hva man skal
kunne forvente av førstelinjetjenesten og fordi det atter en gang er kvinners
rettigheter det må argumenteres for. Men også fordi abortdebatten — hvordan vi
enn snur og vender på det og enten vi bygger vår overbevisning på det juridiske, på
det etiske med grunnlag i religion eller livssyn eller det reint medisinske — er en
diskusjon om liv og død
I altfor mange år var abortdebatten her til lands prega av at en liten skare av sinte,
reaksjonære mannlige prester med blodsprøyta babydukker sto mot de som fremma
kvinners rett til å bestemme over egen kropp og det som er i den. Både
argumentasjonen og virkemidlene som ble brukt har klare paralleller til stater hvor
abortdebatten og praksisen får dødelig utfall for enkelte. Diskusjonen av etikk og
seksualmoral (og av ethvert anna tema, for den del) bør ikke overlates til
ytterpunkttilhengerne. Jeg tok ordet i kommunestyredebatten for å støtte Eivind
Holst i at det er bra med en ordfører — og andre voksne — som tar stilling i
verdispørsmål. Jeg la til at flere av oss burde konfrontere ungdommen og
hverandre i verdidebatter, og her er vi ved sammenhengen for min uttalelse om å
bruke hode, hjerte og gummi.
Til forskjell fra hva situasjonen er for store deler av verdens befolkning, menn så
vel som kvinner, har vi i Norge all den tilgangen vi måtte ønske på informasjon om
seksualitet og reproduksjon, på gode helsetjenester og på prevensjon. Like fullt er
vi på Europa-bunnen i kondombruk, klamydiatallene er høye, og aborttallene har
vært uendra sia gjeldende lov om svangerskapsavbrudd trådte i kraft. Dette er
paradoksalt og uverdig både fra en etisk vinkel og i folkehelseperspektiv.
Situasjonen harmonerer overhodet ikke med selvforståelsen av oss som
likestillingslandet Norge. Det er moralsk unnfallenhet om vi ikke med større bredde
våger å ta debatten om høye tall på seksuelt overførbare infeksjoner, framfor alt
klamydia, og 15 000 aborter hvert eneste år. Derfor applauderer jeg når russen
flere steder i landet har innført klamydia-test som ett av sine russekrav, og derfor
ønsker jeg ofte elevene mine god helg med ei oppfordring om å ta vare på seg sjøl
og de de omgås. Bruk hode, hjerte og gummi.
Anja Johansen,
kommunestyrerepresentant for Vågan Venstre og lærer i videregående skole