Mobbing av en rådmann
Eidsvoll Kommune har en rådmann som ble ansatt med én viktig oppgave; moderniser kommunen og sørg for at den blir forberedt for fremtiden.
Hun jobbet tett sammen med et organisasjonsutvalg, utarbeidet grunnlagsdokumenter og fikk nødvendige vedtak i kommunestyret. Hun har gjort det hun ble bedt om å gjøre.
Omorganiseringsprosessen ble en krevende affære, ikke minst fordi noen av Arbeiderpartiets valgte og ikke-valgte representanter involverte seg direkte med ansatte og bidro til motstand og uro. Den splittelsen som oppstod i Eidsvoll Arbeiderparti var svært uheldig for omorganiseringen og ble krevende, for partiets representanter, ansatte, tillitsvalgte og øvrige medlemmer i organisasjonsutvalget.
Etter mye om og men, ble de første strukturelle endringene omsider vedtatt. Til tross for et klart flertall i kommunestyret, fortsatte mindretallet sin motstand. Det hjalp ikke prosessen at en av etatsjefene som inngikk en sluttavtale, fortsatte motstandsarbeidet i kulissene, som sentral aktør i Arbeiderpartiet.
Etter valget overtok Arbeiderpartiet ordførervervet og ledelsen av kommunen. Det innebærer også at de har det daglige ledelsesansvaret for administrasjonen.
Angrepene og kritikken av rådmann, både direkte og indirekte, har vært omfattende og stygge. Da vi rundet årsskiftet, var det nok mange som hadde et håp og et ønske, om at nå var skittkastingen over, nå skulle vi feire grunnlovsjubileum og fokusere på det positive.
Selv om rådmannen sa opp jobben og ble syk, har Arbeiderpartiet fortsatt å komme med usaklige og feilaktige beskyldninger om administrasjonen og rådmann. I en kommune er rådmann den øverste ansvarlige for administrasjonen og kritikk av administrasjonen er i realiteten kritikk av rådmann.
Politikere, som er medlem av formannskapet, er endel av den øverste politiske ledelse. De møtes hver 14. dag, alltid med rådmann tilstede. Ingen har bedre tilgang på informasjon og muligheter for å be om informasjon. Ordfører er heldtidsansatt med kontor vis a vis Rådmann. Varaordfører er en deltidsstilling. Ordfører er til daglig rådmannens nærmeste overordnede. Kommunen har to store politiske utvalg, som begge ledes av en person fra Arbeiderpartiet. En av de er også ansatt i kommunen.
I løpet av den siste måneden har vi kunnet lese to innlegg med sterke beskyldninger mot administrasjonen, ett signert av en utvalgsleder og ett av en Arbeiderpartirepresentant i formannskapet. Om det hadde vært riktig, er dette en type kritikk som ikke hører hjemme i et avisinnlegg. En leder kritiserer ikke sine ansatte offentlig. Et parti som har påtatt seg å være lederne for administrasjonen, har påtatt seg en lederoppgave som skal forvaltes med de samme lover og regler og den samme respekt enhver annen ansatt i en organisasjon har krav på.
Et behov for å kritisere de man er satt til å lede, er ikke noe annet enn synliggjøring av en hjelpesløshet i forhold til egen lederrolle.
I løpet av det siste året, har vi også sett flere merkelige vedtak i kommunestyret. Vedtak som ikke bidrar til å “spille organisasjonen god”. Det kunne vært fristende å spekulere i om noen bevisst har ønsket å legge ut snubletråder for administrasjonen, men jeg velger å tro det handler om dårlige gjennomtenkte vedtak og delvis mangel på politisk styringskompetanse. Når kommunestyret sier nei til to personer på rommene, uten å bevilge penger til å gjennomføre, setter de administrasjonen i en håpløs situasjon. Skal de holde budsjettet eller skal de følge dette ene vedtaket?
Når den daglige politiske ledelsen jevnlig snakker ned sin egen administrasjon, sin egen rådmann, bidrar de også til å redusere hennes autoritet og anseelse internt i kommunen. Oppgaven for å utvikle kommunen blir vanskelig, for ikke å si umulig.
På mange områder har det skjedd mye positivt i arbeidet vår rådmann har ledet. Vi har fått flere ressurser til forebyggende arbeid og samarbeid på tvers av etater er betydelig bedre, for å nevne noe. Mye mer kunne vært gjort, om alle, ihvertfall den politiske ledelsen, hadde bidratt til å dra lasset, istedet for å gjøre det tyngre.
Om få måneder avslutter vår rådmann et viktig arbeid for Eidsvoll kommune, som må ha kostet mer enn alle de timene hun har brukt.
Jeg håper Ordfører bruker sin myndighet, sin posisjon, til å sørge for at hun får en verdig og respektfull avslutning på den innsatsen hun har lagt ned, at det som ikke kan karakteriseres som noe annet enn ren mobbing opphører med øyeblikkelig virkning. Det fortjener hun, kommunen og ikke minst Eidsvoll sine innbyggere – som er de som til syvende og sist må lide under en politisk ledelse som ikke evner å håndtere de de leder på en skikkelig måte.
Fortsatt godt Grunnlovsjubileum
Kjersti Almåsvold
Representant for Venstre i utvalg oppvekst og levekår
—
Innlegget stod i EUB 13.03 2014
En forkortet versjon stod i RB 19.03 2014