Globalt ser vi en forverring i likestillingen mellom kvinner og menn. Abortlovene blir strengere i flere europeiske land. Den arabiske våren bringer med seg religiøse ledere som svekker kvinners frihet, som i Egypt hvor voldtekt i ekteskapet og handel med kvinner er blitt lovlig i den nye grunnloven. Mange tusen småjenter giftes bort daglig i mange ulike land og millioner av kvinner dør en unaturlig død hvert år.
I Norge ser vi nå et forsøk på uthuling av abortloven med forslaget om reservasjonsrett. Fastleger som tidligere drev ulovlig praksis, skal nå innenfor loven kunne nekte å hjelpe pasienter med tjenester som er lovlige i Norge. I arbeidslivet ser vi at færre kvinner blir ledere, det betyr færre rollemodeller. Arbeidsmarkedet blir stadig mer kjønnsdelt, inntekt og makt følger etter.
Kjønnstrakassering på jobb er faktisk vanlig, ikke unntaket. Voldtekter skjer oftest på fest, og overgriperen er som regel en bekjent. Dette sier mye om kvinnesynet blant unge og eldre menn, og viser at opplæring i likestilling i sterkere grad må inn i barneoppdragelsen.
Kvinneidealene blir mer og mer lik 50-tallshusmoren. Den vakre, tynne, tjenestevillige kvinnen, som har sin fremste jobb i å være den perfekte vertinne, ha de flotteste barna, de beste kakene og det flotteste huset. Hvordan skal dette kombineres med gode karakterer på skolen og en krevende jobb? Spiseforstyrrelser øker og antall deprimerte ungjenter har aldri vært flere. Dette er idealer som ikke bare er umulig å nå opp til, men også svært uønsket.
Det er feil at vi er ferdig med likestillingskampen i Norge. Den trues både av vår egen kultur og de mange nye kulturene i landet vårt. Det gir oss flere utfordringer, fordi likestillingen må kjempes for på langt flere plan, for å nå de stadig mer ulike likestillingsutfordringer som de ulike kvinner i Norge i dag møter.
Ulla Nordgarden
Drammen Venstre