– SSB har estimert at vi kan komme til å ha en underdekning på ca. 11.000 lærerårsverk i 2020.
Samtidig vet vi at det er ca. 38.000 lærerutdannede yrkesaktive som ikke er i skolen, men som er å finne i andre yrker. Og totalt er det opp mot 10.000 ikke-kvalifiserte lærere i norsk grunnskole som ikke har undervisningskompetanse i fagene de underviser i.
Det er helt avgjørende at flest mulig lærere faktisk blir værende i skolen, at rekrutteringen av nye lærere øker og at flere lærere kommer tilbake til jobben de i utgangspunktet er utdannet til. I dette perspektivet virker kommunikasjonen fra KS i arbeidstidsforhandlingene med Utdanningsforbundet umusikalsk.
Det er uheldig at det har oppstått en tilspisset konflikt mellom KS og Utdanningsforbundet, for dette kan få konsekvenser som er i strid med skolepolitiske mål som økt rekruttering til læreryrket og statusheving for lærerne.
Den som tror eller legger opp til at lærerne er eller skal være kontorbyråkrater, får dårlige lærere. Vi må bevare læreryrkets egenart — lærere skal være lærere, og ikke reduseres til byråkrater.vSamtidig er det viktig at man finner fleksible løsninger som både arbeidsgiver og arbeidstaker er tjent med. Venstre frykter at forslagene fra KS i for liten grad tar hensyn til egenarten ved læreryrket.
Dersom utfallet av tariffhandlingene skulle innebære en vesentlig endring av arbeidstidsbestemmelsene for lærerne, kan vi oppleve manglende rekruttering til læreryrket samtidig som vi får et frafall av lærere som allerede er i skoleverket. Når vi også tar med i betraktningen at vi i framtiden trenger flere tusen nye høyt kvalifiserte lærere, er dette en situasjon som Venstre ser på med uro.
Forslag til vedtak:
KS bør revurdere sin strategi for arbeidstidsforhandlingene. Lillesand bystyre mener at hovedtrekkene i lærernes arbeidstidsbestemmelser bør være som i dag.
Petter Toldnæs, bystyrerepresentant Lillesand Venstre