I sitt hovedinnlegg kom Venstres gruppeleder inn på viktige momenter i motstanden mot reservasjonsretten. Det handler om at fastlegeordningens prinsipp om at alle skal kunne komme til fastlegen med sine helseutfordringer er truet dersom man tillater fastleger å reservere seg mot å henvise til abort.
Her er innlegget til Anja Berggård Endresen:
Først og fremst er det et prinsipielt spørsmål vi diskuterer her i dag. Jeg er svært glad over de holdninger og hensyn som flertall i Utvalg for levekår tok da de behandlet saken i forrige uke.
I de foreslåtte endringene som ble sendt ut på høring, blir det lagt opp til at hver enkelt kommune selv skal kunne avgjøre om de vil inngå avtaler med fastleger om reservasjon mot henvisning til abort, og at det er opp til kommunen selv å avgjøre om en slik avtale kan inngås uten at det vil føre til en «urimelig ulempe» for pasienten.
Abortloven av 1975 gir allerede reservasjonsrett for sykehuspersonell fra å utføre eller delta i abortinngrep. Denne reservasjonsretten fastholdes også av Venstre. Forslaget om å kunne reservere seg mot henvisning til abort går imidlertid langt utover det som ligger i tolkningen av abortloven.
Hvis man skal begynne med ordninger der leger skal reservere seg mot å sette sin signatur på en begjæring av abort, så kan man starte en utvikling der vi ikke aner hva slags fremtidige elementer man av moralske hensyn skal kunne reservere seg mot? Kanskje neste steg blir å nekte å skrive ut angrepiller, skrive ut prevensjon, bidra til assistert befruktning? Er det et slikt samfunn vi tenker for oss i fremtiden når vi bes tas hensyn til fastlegenes samvittighetskvaler?
Noen stillinger innebærer at du må utføre lovpålagte oppgaver der lover og regler setter rammer for de pliktene du har. Det betyr at en som velger å bli høyesterettsdommer — ikke kan velge å si at han ikke vil dømme etter gitte deler av norsk lov.
Det betyr også at en yrkessoldat som velger å reise ut i en internasjonal operasjon — ikke kan nekte å bære eller bruke våpen om oppdraget innebærer det. Og det bør bety at en som velger å bli fastlege — ikke kan velge vekk sine pasienter etter hvilket medisinsk anliggende vedkommende har.
Prinsippet om helhetlig omsorg handler om pasientens totale behov. Ikke om helhetlig omsorg — når det passer legen.
Så ligger det også et mer praktisk spørsmål i denne saken. Reservasjonsmuligheten undergraver hva fastlegeordningen er og skal være. Fastlegene skal håndtere alle de medisinske behovene til alle som står på legens pasientliste, og alle skal vi kunne se på fastlegen vår som en go-to-guy for alt vi måtte ha behov for hjelp til. Rokker vi ved det prinsippet, så rokker vi ved hele fastlegeordningen. Uten hundre prosent tillitt som go-to-guy er ikke en fastlege mye verdt.
Denne saken handler ikke bare om abort og kvinnesak. Prinsipielt handler den om å gjennomføre de oppgaver loven plikter deg til. Og praktisk handler det om at fastlegeordningen skal sikre alt for alle.
Les mer om saken i Solabladet