Ordfører,
Venstre er glad for at administrasjonens innstilling sier at Kristiansand kommune er mot at fastleger skal få reservasjonsmulighet. Jeg er også glad for å se at det samme skjer i en stor andel av landets kommuner, og at Høyre-folk lokalt står i første rekke — mot sin egen regjering — i denne saken.
Ordføreren åpnet denne saken med å si følgende: «Dette er ikke en abortdebatt i bredden og dybden.» Det har han helt rett i. Selv om debatten har vært viktig, så har den flytta seg vekk fra hva denne saken egentlig handler om. Både politikere — meg selv inkludert — og diskusjonen rundt kvinnedagen har bidratt til at dette har blitt en debatt om abort, om likestilling og om kvinnesak. Og selv om reservasjonsretten ikke er en trussel mot abortloven, så har debatten sørget for at den har blitt et angrep på abortloven.
Jeg har sagt nok om hva jeg mener dette betyr for kvinner som søker råd, informasjon og hjelp i en krevende situasjon. Nok om at jeg synes det er et paradoks at det nettopp er antiabortleger som ikke vil snakke med kvinner som vurderer abort. Derfor vil jeg bruke anledningen i dag til å løfte debatten opp dit den egentlig hører hjemme. Nemlig til spørsmålet om fastleger skal kunne reservere seg mot å ta imot sine pasienter når de søker hjelp som omhandler liv og død. Det er i seg selv ikke et spørsmål om abort eller en kvinnesak. Det er et spørsmål om to andre faktorer — som har forsvunnet i abortdebatten.
Først og fremst er det et prinsipielt spørsmål. Noen stillinger innebærer at du må utføre lovpålagte oppgaver der lover og regler setter rammer for de pliktene du har. Det betyr at en som velger å bli høyesterettsdommer — ikke kan velge å si at han ikke vil dømme etter gitte deler av norsk lov. Det betyr også at en yrkessoldat som velger å reise ut i en internasjonal operasjon — ikke kan nekte å bære eller bruke våpen om oppdraget innebærer det. Og det bør bety at en som velger å bli fastlege — ikke kan velge vekk sine pasienter etter hvilket medisinsk anliggende vedkommende har.
Prinsippet om helhetlig omsorg handler om pasientens totale behov. Ikke om helhetlig omsorg — når det passer legen.
Så ligger det også et mer praktisk spørsmål i denne saken. Reservasjonsmuligheten undergraver hva fastlegeordningen er og skal være. Fastlegene skal håndtere alle de medisinske behovene til alle som står på legens pasientliste, og alle skal vi kunne se på fastlegen vår som en go-to-guy for alt vi måtte ha behov for hjelp til. Rokker vi ved det prinsippet, så rokker vi ved hele fastlegeordningen. Uten hundre prosent tillitt som go-to-guy er ikke en fastlege mye verdt.
Denne saken handler ikke bare om abort og kvinnesak. Prinsipielt handler den om å gjennomføre de oppgaver loven plikter deg til. Og praktisk handler det om at fastlegeordningen skal sikre alt for alle.