I et intervju her på siden 06.februar, og i et innlegg i EUB 13.februar, fremmet Knut Bakkehaug sterk kritikk av hvordan kommunestyret behandler tekstforslagene som fremmes i budsjettmøtet i kommunestyret i desember hvert år. – Tekstforslagene er viktige prioriterings- og styringssignaler til administrasjonen, men behandles på en helt annen måte enn tallforslagene, sier Knut Bakkehaug.
Han tar opp kritikken som egen sak i kveldens møte i kommunestyret:
Interpellasjon fra Eidsvoll Venstre til kommunestyret v/ordfører Einar Madsen
OM BEHANDLINGEN AV VERBALFORSLAG I BUDSJETTSAMMENHENG
Eidsvoll Venstre har lenge bekymret seg over måten kommunestyret behandler verbalforslag som fremmes i forbindelse med kommunestyrets budsjettbehandling i desember. Kommunens ansatte er avhengig av tydelige signaler fra de folkevalgte om hvilke rammer de skal jobbe innenfor fremover. Det bør også være viktig at de verbale styringssignaler fra de folkevalgte kommer samtidig med de tallfestede rammene for den kommunale virksomheten; enten det er prosjekter som skal utredes eller igangsettes — eller verbale prioriteringer innenfor det vedtatte tallbudsjettet.
Kommunestyrets "behandling" er å oversende alle verbalforslag uten realitetsbehandling til formannskapet — som sjelden har møte i desember. Formannskapet lager såkalt innstilling på sitt møte i januar, til hvilke forslag kommunestyret bør vedta. Kommunestyret behandler reelt verbalforslagene på sitt første møte året etter. Dermed blir budsjettets verbale styringssignaler behandlet og vedtatt lenge etter at talldelen av det samme budsjettet ble vedtatt.
Partier som ikke får en flertallsinnstilling på sine forslag i formannskapet må fremme forslagene på nytt i kommunestyret. Denne fremgangsmåten har det vært enighet om blant kommunestyrets partier.
Det skilles i en slik behandling ikke mellom rene utredningsforslag (som f.eks i fylkestinget oversendes uten realitetsbehandling), og forslag som kommunestyret kan vedta (eller forkaste) uten utredning. For eksempel fordi det åpenbart ikke er flertall for forslaget i kommunestyret. Et gruppeledermøte før avstemningen i kommunestyret bør kunne vise hvilke forslag det er flertall for og ikke. Eventuelt hvilke forslag et flertall ønsker å oversende for utredning, selv om forslagsstiller ønsker realitetsbehandling.
Behandlingen av verbalforslagene som ble fremmet til budsjettet for 2014 har etter Venstres mening vært ekstra ille. De partiene som ble enige om et felles budsjettforslag, fremmet også en rekke felles verbalforslag. Sammen med de andre partienes verbalforslag ble disse, som beskrevet over, oversendt formannskapet. Da formannskapet skulle lage innstilling til kommunestyret avgjorde tre av de fem samarbeidspartiene hvilke av de fem partienes forslag som skulle anbefales vedtatt i kommunestyret. EDB er ikke representert i formannskapet, og KrF hadde meldt forfall. De to minste partiene var således ikke tilstede i formannskapet ved behandlingen, og kunne dermed ikke protestere på at deres forslag ble fjernet.
I tillegg nektet de tre partiene (Ap, Høyre og FrP) debatt om fremgangsmåten i formannskapet, og at det skulle stemmes over andre partiers forslag. Dette betyr at forslag det kan være støtte for blant andre partier, ikke skulle stemmes over. F.eks SVs forslag om ladestasjoner for elbiler, eller Venstres forslag om å invitere NHO Virke til et møte om deres forslag om effektivisering av kommunens drift på fire konkrete områder.
Eidsvoll Venstre mener både tidsdifferansen mellom behandling av verbalforslag og tallforslag er uheldig, og at måten verbalforslagene behandles på, gjør at den reelle støtten til forslagene ikke fremkommer ved avstemningen i kommunestyret.
På denne bakgrunn vil jeg stille ordføreren følgende spørsmål:
– Vil ordføreren bidra til at behandlingsmåten for verbalforslag fremmet i forbindelse med kommunestyrets budsjettbehandling blir lagt om?
Mvh. Knut Bakkehaug, kommunestyrerepresentant