Innsamling av kartdata er en lovpålagt og skattefinansiert oppgave, men har lenge vært administrert av Statens Kartverk som ren næringsvirksomhet. Salg av kartdata utgjør rundt 10 pst. av inntektsgrunnlaget til Statens Kartverk, som hovedsaklig er finansiert over statsbudsjettet. Likevel har de gjentatte ganger bedt om og fått innvilget unntak fra hovedregelen om at offentlig produsert informasjon skal være fritt tilgjengelig.
Venstre mener at fri offentlig informasjon er en del av den fundamentale infrastrukturen i informasjonsalderen. Selv om en del av det mindre detaljerte offentlige kartmaterialet i dag er frigitt, er det fremdeles kostbart å få tilgang på kart som har et tilstrekkelig kvalitetsnivå.
Å gjøre kartdata fritt tilgjengelig legger til rette for at gründere kan bruke disse i nye tjenester. Resultatet blir flere og bedre tjenester for innbyggerne, økt verdiskaping og skatteinntekter.
Kostnader ved kjøp av kartdata fra det offentlige kan føre til at frivillige eller bedrifter av økonomiske hensyn lar være å bruke digitale kart eller må bruke gamle kart. Rederier kan måtte la være å kjøpe oppdaterte sjøkart og redningstjenester kan bli nødt til å bruke papirkart, noe som vanskeliggjør arbeidet og øker responstiden deres.
En stadig større del av IT-sektoren baserer seg på fri programvare, der en fundamental egenskap er at det ikke legges begrensninger på bruk. For slike programmer vil det være umulig å bruke offentlige kartdata med bruksrestriksjoner.
Personopplysninger fra matrikkeldatabasen skal ikke utleveres uten særskilt grunn etter §30 i lov om eiendomsregistrering.
Venstre vil:
At Statens Kartverk gjør alle sine kartdata tilgjengelig for borgerne under fribrukslisens.