Videoarkiv: Trine Skei Grande lørdag 1. mars:
Video: Video for Web
Må bidra i Ukraina
De siste ukene har vi sett at europeere har reist seg mot en korrupt stat og en ikke fungerende rettstat i Ukraina. Igjen ser vi at et folk med avmakt og manglende følelse av rettferdighet i et land rokker ved maktstrukturer og korrupt rettstatens funksjoner.
– Jeg mener at vi må se om vi kan bidra med å støtte oppbyggingen av de viktigste funksjonene i et nytt Ukraina. Og vi i Venstre melder oss gjerne for å dra å observere et valg som vil være krevende og som denne gangen bør gå riktig for seg, sa Grande.
Grande synes det er flott at Utenriksministeren følger med EUs viktige grep i en viktig fase og at han var å tilstede på Maidan-plassen i starten.
– Dialog forutsetter at en går inn med meninger og meningers mot — da trenger vi at Utenriksministre går i dialog med klare utgangspunkt og verdier, sa Grande.
Norge må også kunne bidra med prosjekter for å støtte oppbyggingen av en rettstat og knuse korrupte strukturer.
– Jeg er glad for at vi fikk til en styrking av menneskerettighetene i norsk og International politikk i samarbeidsavtalen. Og Regjeringa har nå varsla at de kommer med en egen Stortingsmelding om Menneskerettigheter, sa Grande.
Grunnlovsjubileum
Grunnlovsmennene på Eidsvoll var framsynte og modige.
– Ja, faktisk kan vi kalle det vågale. De var ekstremt radikale og de la grunnlaget for en stat som gikk fra uendelig fattigdom til en av verdens rikeste land. Og vi la grunnlaget for en stat der alle borgere skal ha like rettigheter, som gjorde oss til et land i front for allmenn stemmerett og kvinners stemmerett, sa Grande.
Spørsmålet er: Har vi i dag politikere som er framsynte, vågale, modige og radikale nok til å ta tak i de store utfordringene vårt samfunn i dag står ovenfor?
– Vi i Venstre mener i alle fall at vi har det, sa Grande.
Statens Pensjonsfond Utland
Gjennom oljefondet forvalter Norge mer enn 1 % av verdens aksjer, og investert riktig kan oljefondet skape millioner av jobber i utviklingsland.
– For det første bør vi se på risikoen vi tar ved å kjøpe aksjer i selskaper som har produksjon av fossil energi som sin hovedvirksomhet. Noe av hensikten med SPU er å omplassere formue fra petroleum til andre verdier for å spre risiko. Halvparten av den norske oljeformuen er fortsatt bundet opp i oljeressurser som ligger under havoverflaten, aksjer i Statoil og Petoro, samt aksjeporteføljer gjennom SPU i energiselskaper som produserer fossil energi. Venstre mener vi må ha et mandat for oljefondet som tar utgangspunkt i hele oljeformuen, og ikke ser på oljefondet isolert. Det er, av rene økonomiske årsaker, rasjonelt at det norske oljefondet nå begynner å selge seg ut av selskaper som primært driver med utvinning av fossil energi, sa Grande.
– For det andre bør vi åpne for å investere i andre aktivaklasser, som unoterte aksjer, for å gjøre det mulig å øke andelen som investeres i utviklingsland og i fornybar energi. Venstres mål er at 5% av SPU investeres i dette på sikt, på lik linje med målet om oppkjøp av eiendom, sa Grande.
– For det tredje bør vi endre den geografiske spredningen av fondet slik at den bedre gjenspeiler ulike land og regioners andel av verdens verdiskapning. Vi bør ta bort de geografiske begrensingene som sier at 90 prosent skal investeres i rike land og 10 prosent i fattige land, og legge mer vekt på brutto nasjonalinntekt som en relevant størrelse. Slik skaper man større risikospredning og bedre avkastning, og en langt større andel av investeringene vil gå til land som har et stort behov for ny kapital og investeringer, sa Grande.
Genetrasjonsregnskap
I Norge forventes det et varmere og våtere klima, hyppigere ekstreme nedbørshendelser, breer som blir borte og forsuring av havet. Det er omtrent like sannsynlig at klimaendringene er menneskeskapt som at sola står opp i morgen, sa Miljødirektoratets Ellen Hambro da FNs klimapanel la fram første del av sin femte hovedrapport.
Fremskrivninger presentert i Klima i Norge 2100 viser at det forventes 5 til 30 prosent økning av gjennomsnittlig årsnedbør mot slutten av århundret. I en varmere verden kan det mot slutten av vårt århundre bli flere og mer intense nedbørsepisoder på midlere og høye nordlige breddegrader.
– Våre klimagassutslipp vil påvirke levekårene til mennesker som lever i andre verdensdeler og i framtidige generasjoner. Det er ikke mulig å vurdere klimapolitikk uten å ta eksplisitt hensyn til disse fordelingsvirkningene. Dagens utslipp av CO2, metan og andre drivhusgasser har globale og svært langvarige konsekvenser. Mange av disse virkningene er negative, for eksempel ved at bebodde områder oversvømmes og mulighetene for matproduksjon undergraves. Dagens klimagassutslipp vil derfor påvirke levekårene til mennesker i andre verdensdeler og i framtidige generasjoner, sa Grande.
8. februar 2013 presenterte regjeringen Stoltenberg perspektivmeldingen. Her går noen av Norges fremste økonomer gjennom fremtidsutsiktene for landet vårt, og vurderer situasjonen frem mot år 2060. Meldingen peker på alt som er bra i Norge (relativt høy sysselsetting, sunne statsfinanser etc.), men løfter også noen viktige perspektiv for fremtiden som burde uroe noen og enhver.
Fornye velferdsstaten
– I en sak i Aftenposten i mars 2013 nyttet avisen overskriften «2025». Det er nemlig det året da Norge ikke lenger vil ha overskudd på statsbudsjettet. Da er utgiftene våre større enn inntektene, og med mindre en gjør noe vil vi 35 år senere gå med over 140 milliarder kroner i underskudd, sa Grande og pekte på suksesskriteriene som har fungert frem til nå; Likestilling, deltagelse i arbeidslivet, kunnskap og fremsynte politikere.
Norge står i dag foran stor utfordringer:
– Fornye velferdsstaten vår
– Takle de store klima og miljøutfordringene
– Finne potensialet i hver enkelt unge
– Utvikle næringslivet vårt for å skape framtidas arbeidsplasser
– Det er fortsatt Venstres jobb i presentere løsninger på disse utfordringene. Fordi de rødgrønne er for konservative og ikke vil ha endringer – og de blå tror de beste endringene er å legge ned ordningene, sa Grande.
– Vi skal presentere løsninger på framtidens utfordringer slik Venstre alltid har gjort. Fordi alle disse utfordringene trenger radikale reformpartier. Vi skal vise folk at Venstre er det mest radikale og det mest reformivrige partiet i Norge politikk, avsluttet Grande.