Stavanger kommune har en egen arbeidstreningsseksjon. Her utføres nyttig og etterspurt arbeid. Virksomheten har blant annet snekkerverksted og vaskeri. Det er stort behov for denne arbeidskraften, mange tjenester ville kommunen måtte kjøpe fra andre om ikke denne seksjonen leverte. Også eksterne kunder etterspør tjenestene.
Selv om deltakerne i arbeidstreningsprosjektet både lærer seg å stå opp om morgenen og å utføre krevende arbeidsoperasjoner til punkt og prikke, er veien videre ofte stengt. Samfunnet er blitt papirgalt, mener Venstre-politiker Per A. Thorbjørnsen, og viser til at uten fagbrev eller annen eksamen nytter det lite å være flink og arbeidsvillig.
Det er et tankekors at mens flere private bedrifter nærmest har gjort sosialfaglig rekruttering til en merkevare, er porten trang når det offentlige rekrutterer. Kommunale oppdrag sendes på anbud der pris er viktigste konkurranseelement. Da er lett å forstå at virksomhetsledere helst ansetter søkere som har papirene i orden. Heldigvis er den noen som viser at det ikke må være slik, som kommune-eide Natur og idrettsservice.
Årsakene til at så mange faller utenfor er mange og kompliserte, men ofte skyldes det først og fremst manglende formelle kvalifikasjoner. En arbeidssøker kan være både faglig flink og arbeidsom, men uten papirer som dokumenterer kunnskapen, er det som den ikke eksisterer. Noen vil aldri klare å få nødvendige papirer.
Dersom ikke enda flere skal falle utenfor i en globalisert framtid med ubegrenset tilgang på arbeidskraft, må det skapes innganger som kan være alternativer til fagbrev og eksamenspapirer.
Thorbjørnsen foreslår at noen av jobbene som utføres av deltakere på arbeidstrening, skal bli faste, kommunale arbeidsplasser. Den tanken fortjener å bli fulgt videre. Det er god samfunnsøkonomi å la ansatte som sliter med å komme inn i arbeidslivet, få jobber som kommunen likevel må ha gjort.
Hentet fraStavanger Aftenblad