Man skulle tro at i politikken er innholdet det viktigste. At man stemmer for det man er for og mot det man er mot. Og når man inngår kompromisser er man tydelige på hva som var utgangspunktet og hvorfor man inngår kompromiss. Men slik er det ikke.
I går demonstrerte Arbeiderpartiet og resten av partiene i Utvalg for oppvekst og levekår at det viktigste i politikken er hvem som fremmer et forslag eller synspunkt – ikke innholdet.
Da utvalget behandlet saken PS 14/10 (14/593) Høringsnotat endringer i lov og forskrift om reservasjonsmulighet for fastleger, la Ap frem et forslag som var til forveksling dèt Venstre fremmet i kommunestyret 04.februar.
Denne gang stemte alle partier for forslaget. Har det vært noen stor politisk prosess mellom 04. og 25.februar? Neppe. Kunne kommunestyret ha gjort et vedtak som gjelder Eidsvolls holdning til fastleger og reservasjonsrett 04.februar – og avgitt høringsuttalelse til Helsedepartementet 25.februar? Naturligvis.
Men for ordfører Einar Madsen (Ap) og de andre partiene var åpenbart det viktigste i saken at Venstre ikke skulle få flertall for sitt forslag, og dermed en politisk seier i kommunestyret.
For Venstre er det naturligvis ikke noe problem å stemme for et forslag vi er enige i. Selv om forslaget blir fremmet av andre partier. Det er innholdet som er viktig, ikke avsender. For Venstre, vel å merke. De andre partiene viste i går at for dem er det motsatt.
Her er historikken i saken:
Madsen enig med Venstre – før kommunestyret
Venstre tok spørsmålet om legers reservasjonsrett opp i kommunestyret, og fremmet forslag om at Eidsvoll ikke skal inngå fastlegeavtale med leger som nekter å henvise abortsøkende til sykehus for å gjennomføre abortinngrep.
– Men hindret vedtak
Madsen sa seg i EUB enig med Venstre, men da saken kom opp i kommunestyremøtet brukte Madsen det sterkeste virkemiddelet han som ordfører har; han nektet kommunestyret å stemme over forslaget fra Venstre.
To forskjellige saker
Venstres kommunestyrerepresentant Knut Bakkehaug var i etterkant overrasket over Madsens behandlingsmåte. En høring om en lovendring ikke er til hindre for at Eidsvoll kan gjøre som Trondhjem og flere andre kommuner; et eget vedtak om at kommunen ikke skal gi anledning til reservasjonsrett for fastleger.
– Venstre kommer derfor til å gjenta sitt forslag om at kommunen skal gjøre et slikt vedtak, når kommunestyret behandler høringsuttalelsen til Helsedepartementet, sa Bakkehaug etter kommunestyremøtet.
Forslaget fra Ap
i hovedutvalget så slik ut:
“Eidsvoll kommune er opptatt av at alle kvinner i landet skal likebehandles, dersom de har
behov for svangerskapsbrudd. På prinsipielt grunnlag bør derfor Stortinget og ikke den
enkelte kommune ta stilling til om fastleger skal gis reservasjonsrett.
Dersom Stortinget legger beslutningen om reservasjonsmulighet for fastleger til
kommunen, vil Eidsvoll kommune ikke innvilge slike søknader.”
Forslaget Venstre fremmet i kommunestyret 04.februar, som ordføreren hindret avstemning om, så slik ut:
“Eidsvoll kommune er en reservasjonsfri kommune. Ingen fastlege i Eidsvoll kommune skal kunne bruke reservasjonsretten.”
Forslaget fra Venstre tilsvarer 2.avsnitt i Aps forslag i utvalget. 2.avsnitt ble vedtatt mot èn stemme.