Den enkle veien inn og den byråkratiske veien ut av Den norske kirke
Automatisk innmelding av nyfødte i trossamfunn er godkjent praksis i Norge. Elektronisk utmelding, foretatt av livsynsmyndige og voksne er ikke godkjent praksis. Femten år etter at Den norske kirke opprettet sitt elektroniske medlemsregister, er praksisen ved inn- og utmelding fremdeles egnet til å undergrave tilliten til Kirka. Det bør være i Kirkas egen interesse å få ryddet opp i systemet én gang for alle.
Det er dåpen som gir medlemskap i Den norske kirke. Likevel blir nyfødte automatisk innmeldt som «tilhørige», så fremt en av barnets foresatte er medlem. Dette skjer uten at det blir gitt beskjed til foresatte om innmeldingen. Dette følger av kirkelovens § 3, andre ledd. Barna blir stående som «tilhørig» fram til de fyller 18 år, selv om 15 år er livssynsmyndig alder.
For å melde seg ut av Den norske kirke er prosessen annerledes. Her kreves en skriftlig underskrevet utmelding som må sendes med posten, da elektronisk utmelding ikke er godkjent. Stålsettutvalget vurderte det den gang som for tidlig å åpne for elektronisk ID (MinID/BankID) ved ordinær inn- og utmelding, fordi de antok at mesteparten av befolkningen ikke var fortrolig med slike registreringsformer.
Da det elektroniske medlemsregisteret ble etablert i 1999, ble det av praktiske hensyn tatt utgangspunkt i folkeregisteret. Et arbeidsutvalg nedsatt av Finansdepartementet mente det ville være for ressurs- og kostnadskrevende å etablere et selvstendig medlemsregister utenfor folkeregisteret. Meningen var da at dette registeret skulle være et første skritt på veien mot et selvstendig medlemsregister for Den norske kirke.
I ettertid kan en spørre seg om dette var en god beslutning. Ikke bare har Kirka jevnlig vært nødt til å fjerne mennesker som urettmessig har stått oppført som medlemmer. Praksisen med «tilhørighet» bidrar også til å skape mistillit til Kirkas egne hensikter med medlemsregisteret. Men etter som Den norske kirke ikke får statsstøtte på bakgrunn av antall medlemmer, har Kirka som sådan ingen interesse i å føre en praksis for medlemskap som krenker mennesker som opplever at de urettmessig har blitt oppført som medlemmer.
Vi stiller også spørsmålstegn ved Stålsettutvalgets vurdering av befolkningens fortrolighet med elektronisk ID. Elektroniske løsninger er i stadig større grad en del av menneskers hverdag, og vi mener at en mulighet for elektronisk utmelding som et supplement til den skriftlige, burde bære et alternativ for dem som allerede er fortrolige med slike løsninger.
Det er naturlig at mennesker som ufrivillig holdes som medlem eller «tilhørig» i Den norske kirke, opplever det som et lite overgrep. Det burde derfor ikke være noen overraskelse at det har kommet mange negative reaksjoner siden opprettelsen av det folkeregisterbaserte medlemsregisteret. Det er på høy tid å få ryddet opp i dette. Og det er ekstra ille at Kirka fremdeles, med sin praksis rundt «tilhørighet», fortsetter å skape grunnlag for mistro og indignasjon hos enkelte. Dette har Den norske kirke lite å tjene på.
Vi mener derfor at kirkelovens §3, andre ledd, om tilhørighet i Den norske kirke, bør oppheves. Elektronisk utmelding av kirkesamfunn bør gjøres mulig, og Den norske kirke må ta initiativ til en ny storopprydding, ved å sende ut informasjon om tilhørighet til alle tilhørige, i forbindelse med neste kirkevalg.
– oppheve kirkelovens § 3,2 ledd om tilhørige i Den norske kirke
– gjøre elektronisk utmelding av kirkesamfunn mulig
– pålegge Den norske kirke å sende informasjon til alle kirkens medlemmer for å opplyse dem om at de er registrert som kirkemedlemmer, i forbindelse med neste kirkevalg.