Hvalers utfordring og mulighet

Et bilde sier mer enn tusen ord sies det, og et bilde som gjorde sterkt inntrykk på meg som fersk økonomistudent var bildet av den såkalte «Haikjeften». Det var en figur som viste den dramatiske økningen i det fremtidige gapet mellom Norges inntekter fra olje og gass og utgiftene til eldreomsorg. «Haikjeften» var et bilde som gjorde det klart for politikerne at det måtte handles raskt hvis Norge skulle unngå en lite bærekraftig utvikling. Resultatet ble det som på folkemunnet kalles Oljefondet.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 11 år siden.**


Hvalersamfunnet har i dag sin egen demografiske variant av "Haikjeften" ettersom andelen eldre og pleietrengende fortsetter å øke relativt til andelen yrkesaktive. Det er de sistnevnte som skal finansiere den fremtidige eldreomsorgen. Det er innlysende at dette ikke er en bærekraftig utvikling.

Hvis det ikke tas grep nå for å endre denne demografiske utviklingen er eneste løsning en kraftig økning i eiendomsskatten. Når Hvaler allerede nå er blant Norges dyreste kommuner å bo i vil en ytterligere økning i skattetrykket ikke være gunstig for å få sårt tiltrengt tilflytning til kommunen.

Hvaler Venstre synes det å fremme "Bolyst" er en god og nødvendig strategi for å øke tilflyttingen av unge yrkesaktive barnefamilier. Det er den eneste langsiktige og bærekraftige løsningen på problemet.

Hvordan skal vi så fremme "Bolyst" i kommunen for denne målgruppen? Et fokusområde vil være å tilrettelegge for boligbygging ved å regulere nok tomter samt å ha en rask og rimelig saksbehandling. Et annet fokusområde vil være å utvikle en serviceorientert kommuneadministrasjon det går gjeteord om. Det fokusområdet det bør satses mest på er nok allikevel kvaliteten på skole og barnehager. Skoleledelsen i kommunen bør gå offensivt ut og ha som målsetting at "Hvalerskolen" blir et begrep, et begrep som er synonymt med kvalitet. Tenk hvilken tiltrekningskraft dette vil ha på familier som kunne tenke seg å flytte til regionen. Det er stipulert en kraftig tilflytning til Nedre Glomma regionen i tiden fremover og Hvaler bør, med sin unike beliggenhet og "Bolyst" som et ytterligere virkemiddel, kunne kapre sin andel av disse. Det er nærliggende å tro at det vil være mye enklere å få solgt både tomter og boliger til barnefamilier når man i annonsene kan lese at Hvaler kommune har en uttalt målsetting om å skape en av landets beste skoler. En slik kunnskapsorientert strategi er den mest nærliggende og bærekraftige løsningen på Hvalers demografiske utfordring. Den gir barna våre de beste forutsetninger til å møte morgendagens kunnskapssamfunn og den vil kunne finansiere en god og verdig eldreomsorg ved å øke tilflyttingen av unge yrkesaktive.

Et viktig grep som gjøres for å lykkes med en slik strategi er å bygge en ny og moderne skole Asmaløy. Dette fordi:
Skal skolesatsingen lykkes må det nok rekrutteres en del fra utenfor kommunen og da er det meningsløst at tre skoler skal konkurrere om denne kompetansen.
Lærere, som yrkesgrupper flest, tiltrekkes av gode og robuste fagmiljøer. Dette er mye lettere å få til med en større og moderne skole hvor skolen er planlagt og bygget for fremtidens pedagogikk.
Man blir langt mindre påvirket av de store variasjonene i årskull vi i dag sliter med.
Driftskostnadene vil være betydelig lavere med en skole enn tre, og vi vil kunne slippe å kjøpe en del skoletjenester fra Fredrikstad.
Vi vil få et mer integrert Hvalersamfunn. I dag har barna etablert seg i "øygrupper" innen dem møtes på ungdomskolen.
Det vil ikke koste mer å bygge en ny skole enn det vil koste å ruste opp de eksisterende. Vi er tvunget til å bruke store summer på opprustning av de eksisterende skolene i nær fremtid uansett.

Det siste punktet er nokså utrolig at Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet ikke har fått med seg når de i sin argumentasjon setter skole og eldreomsorg opp mot hverandre. Det er trist å se at disse partiene ikke evner å se at det ikke er noen motsetning mellom disse sektorene, men at det å satse på den ene (skole) muliggjør satsing på den andre (eldre). Hvis ikke disse partiene øyner dette og snur i saken håper jeg at innbyggerne på Hvaler merker seg hvilke partier som representerer en strategi for å løse Hvalers utfordring, som er fremtidsrettet og bærekraftig, og hvilke partier som representerer en strategi som, med gode hensikter for øyet, låser Hvaler til en utvikling som hverken er fremtidsrettet eller bærekraftig.

Avslutningsvis kan det være på sin plass å minne om at det også finnes et ris bak speilet i denne saken hvis navn er kommunesammenslåing. I et 5-10 års perspektiv er det ikke usannsynlig at Hvaler blir slått sammen med Fredrikstad. I et slikt scenario, hvilke Hvalerskoler har da størst mulighet til å overleve; tre relativt små, eller en stor, ny og moderne? Svaret gir seg vel selv — gjør det ikke?

Kjell Jørgensen,
1. Vara til kommunestyret,

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 11 år siden.**