I lov om forvaltning av viltlevende marine ressursar (havressursloven) slås det fast at «De viltlevende marine ressursene ligger til fellesskapet Norge». Fiskeressursene våre kan fortsette å levere oss mat og økonomisk utbytte i all forutsigbar framtid – også helt uten at vi behøver å gjøre annet enn å fiske dem opp. De trenger verken såing, gjødsling, luking eller vanning. Naturen utfører store deler av produksjonen selv, uten å ta betalt for det, noe som gir høsting av fiskeressurser en ekstra god avkastning. Denne avkastningen er ikke skapt av privatpersoner, og bør derfor heller ikke kunne gis bort til private, men som prinsipp tilhøre fellesskapet slik også havressursloven slår fast. Dersom det norske samfunnet bestemmer seg for å gi bort fiskerettigheter gjennom å innføre evigvarende kvoter, vil det kunne få fatale konsekvenser. Da står verdier for flere hundre milliarder kroner på spill.
Prinsippet om fellesskapets eie av de marine ressursene må også gjelde de verdifulle trålkvotene som er av avgjørende betydning for verdiskapingen i svært mange nordnorske kystsamfunn. Trålerkonsesjonene som i sin tid ble gitt betinger virksomhet på land. Dersom fiskebåtredere har inngått forpliktelser med kystsamfunn som de ikke klarer å overholde, må de levere sine verdifulle fiskerettigheter tilbake til fellesskapet slik at andre aktører kan få en sjanse til å skape lokal sysselsetting og verdiskaping med de vilkårene som gis av staten.
Derfor sier Nordland Venstre:
• Dersom fiskebåtredere ikke klarer å overholde sine forpliktelser til å skape verdiskaping på land i nordnorske kystsamfunn, må kvoterettighetene leveres tilbake til fellesskapet.
•nei til å gi bort våre felles marine ressurser til private aktører gjennom tidsubegrensede strukturkvoter.