Nytt dobbeltspor vil i 2017 åpne fra Holm i Sande til Nykirke. Videre er det er vedtatt å gjennomføre en utbygging av strekningen fra Nykirke til Barkåker. Da gjenstår strekningen i nord fra Drammen til Kobbervikdalen før den nordlige delen av banen er utbygd til dobbeltspor. Fra Tønsberg og sørover står imidlertid alt i stampe.
Vestfoldsamfunnet er skuffet over at den vedtatte Nasjonale Transportplanen (NTP) ikke ble utvidet med økte midler til bymiljøavtaler, slik at flere nye byområder kunne tas inn i ordningen. I transportetatenes forslag til NTP var "Vestfoldbyen" foreslått tatt med som et nytt satsningsområde, men resultatet etter regjeringens behandling ble nedslående negativt.
Fylkesårsmøtet vedtok en uttalelse knyttet til kollektivsatsing som er gjengitt nedenfor.
Økt kollektivsatsing må til
Venstre mener det er nødvendig med full InterCity utbygging fram til Grenland innen 2025.
Byutvikling er nå satt på vent og avklaringer om trasé og lokalisering av stoppesteder båndlegger videre vekst i Vestfold.
Det må settes av planressurser for trasévalg og stasjonsplasseringer sammen med avklaring av mulighetene til Larvik Havn som intermodalt knutepunkt for gods som kan flyttes direkte mellom sjø og jernbane.
Nasjonal Transportplan (NTP) sier at all vekst i trafikken skal tas på en miljøvennlig måte, ved gåing, sykkel og kollektivtransport. Bare rundt Vestfoldbyene er det forventet en vekst på titusener av nye innbyggere de nærmeste årene.
NTP fra fagetatene la opp til at flere nye områder skulle tas inn i bymiljøavtalene knyttet til kollektivsatsingen. Dessverre fattet ikke flertallet på Stortinget dette vedtaket, og «Vestfoldbyen» var en av flere anbefalte nye områder som ikke kom inn i ordningen. En ordning som nå er lukket for opptak av nye områder. Vegdirektøren oppfordrer likevel fylkene til å søke seg inn i ordningen.
For å nå NTPs miljømål må det økte midler til ordningen og nye geografiske områder må tas inn. Venstre mener en kombinasjon av gulrot og pisk er det som må til for å få en omlegging av reisevaner. Fylket og berørte kommuner må selv få kunne avgjøre hvilke virkemidler de vil ta i bruk så lenge målet om økt kollektivandel oppnås, som køprising, økt parkeringsavgifter eller andre trafikkbegrensede virkemidler.
Bymiljøavtalene må ha et langsiktig perspektiv, slik at mottakerne vet hva som kan utbygges og tilrettelegges av tilbud for at flere kan benytte seg av fleksible, klimavennlige transportløsninger.