I sitt innlegg 10. februar bruker Are Eivind Brænne verdens statslederes manglende klimafokus som argument for å ikke tro på alvoret i klimaendringene vi kan stå overfor. Jeg deler hans kritikk av verdens statsledere politiske tafatthet, men det er også det. Etter min mening forveksler Brænne enkeltstående anekdoter som lokale nedbørsrekorder og snørike vintre i Norge med store og dyptgående analyser av utviklingen til klimaet på kloden vår.
Aldri har verden sett mer kunnskap om klima og miljø samlet på ett sted enn i den siste rapporten til FNs klimapanel, som ble lagt fram høsten 2013. Hovedtrekkene i rapporten er helt entydige: Den globale oppvarmingen er reell — og klimaendringene er i all hovedsak menneskeskapte. Det er mer ekstremvær over hele kloden. Det regner mer der det regner, blåser mer der det blåser, og det er tørrere der det er tørt. Stadig større deler av Arktis er isfritt i større deler av året enn tidligere, og havet er varmere.
Etter 1750 har mengden CO2 i atmosfæren steget med 40 prosent, etter å ha vært stabil i flere tusen år. Mesteparten av dette skyldes forbrenning av fossile brensler. Cirka halvparten har blitt tatt opp i atmosfæren, og cirka en tredjedel av havet. Mengden klimagasser, hvor CO2 er den desidert viktigste, gjør at mindre av den solenergien som treffer jorden forsvinner ut av atmosfæren, noe som medfører at temperaturen øker — akkurat som i et drivhus.
I det mest «optimistiske» fremtidsscenariet i rapporten slutter de globale CO2-utslippene å vokse i løpet av noen få år, for så å falle kraftig etter 2020. Den globale oppvarmingen vil da ligge på et sted mellom 0,9 og 2,3 grader i år 2100. Dette vil kreve raske og modige politiske beslutninger. De mer pessimistiske scenariene vil medføre mellom 4 og 6 graders stigning. Dette vil få store konsekvenser for hvilke deler av kloden som vil være beboelige og dyrkbare.
I den siste rapporten er datagrunnlaget som er brukt mye større enn i tidligere rapporter — noe som betyr at forskerne uttaler seg med endra større sikkerhet enn tidligere. Når man ser konsekvensene er det trist at det spres desinformasjon som gjør at man setter likhetstegn mellom lokale nedbørsrekorder og klodens klimatilstand.
Vi andre bør konsentrere oss om å velge de modigste politikerne de gangene vi har anledning til det, og støtte miljøorganisasjonene i deres arbeid. I tillegg kan vi prøve å gjøre kloke valg i hverdagen. Kjøre litt mindre bil, sykle til jobben, fly litt mindre, og ikke minst: spise litt mindre kjøtt! Å sykle til butikken for å kjøpe seg en biff er mer belastende for klimaet enn å kjøre en SUV for å kjøpe en vegetarrett — selv om du skulle la SUV-en gå på tomgang mens du handler!
Jan Edvard Næss Jerstad
Kristiansand Venstre
Innlegget stod på trykk i Fædrelandsvennen 15. februar 2014.