For ulven som vandrer fra bestandsområdene i Sverige og grensetraktene og ned til Sørlandet vet vi at dette for det meste er enslige hannulver som beveger seg raskt over store avstander. De vandrer raskt gjennom Telemark og ned til Agder hvor noen av dem kan bli værende en god stund. Men noen vandrer også østover igjen og passerer Telemark nok en gang. I en bestand som i Norge teller bare rundt drøyt 30 dyr og 0 — 3 ynglende tisper hvert år må hver enkelt felling være nøye vurdert.
Det må ikke være automatikk i at enhver ulv som dukker opp i denne regionen må felles med en gang. Vi bør ha tålmodighet til å se hva dette dyret har for «planer». Blir den værende eller snur den raskt østover igjen? Dagens praksis med å gi fellingstillatelse nærmest i det øyeblikket en ulv dukker opp er for unyansert og tar lite hensyn til behovet om en varsom forvaltning av en bestand av så få individer.
Gaupe er den av de store rovdyrene som skaper mest problem for sauenæringen i fylket. Bestanden er levedyktig men liten og det felles årlig flere dyr under kvotejakt. Det er viktig at kvotejakta gjennomføres profesjonelt og etter de retningslinjer som gis. Jegerne et stort ansvar for blant annet å unngå å felle voksne hunner i familiegrupper slik det nettopp ble gjort. Jegernes anseelse og gaupeforvaltningen er avhengig av at dette gjøres riktig.
Også sauenæringen må gjøre sin del av jobben med å redusere tap av sau på beite. Årlig dør ca 125000 sau på beite i Norge og kun ca 30000 av disse er drept av store rovdyr og kongeørn.
De øvrige nesten 100000 sauene som dør i det vi omtaler som «normaltap» er også dyr som lider. Sykdom, ulykker, dyr som går seg fast i myr, dyr som ikke blir funnet i sanking, flått og fluer. Vi må også fokusere på disse problemene når vi vil øke dyrevelferd og redusere beitetap for sau. F.eks vet vi at både normaltapet og rovvilttapet er mindre for sau som beiter i høyfjellet enn de som beiter i skogsområder.
Venstre ønsker at ressurser for å redusere tap av beitedyr skal ha et sterkere fokus på normaltapet for å bedre dyrevelferd og økonomien i saueholdet. Felling av store rovdyr som ulv må i større grad gjøres med hensyn til at bestanden av denne arten er på et særdeles lavt nivå og andre tiltak enn felling bør vurderes nøye. Felling skal være siste utvei. En naturforvaltning hvor vi mislykkes med å gi plass til de øverste artene i næringskjeden vil være et stort nederlag for oss som nasjon og som mennesker. For mange er det ensbetydende med økt livskvalitet at vi som nasjon klarer å gi plass til arter som ulv, jerv, bjørn og gaupe i norsk natur. Rovvilt og husdyrkonflikten vil fortsette å være problematisk og vi må hele tiden være dyktig til å finne den rette balansen. Det innebærer blant annet å ha en viss tålmodighet og vurdering før den enkleste løsningen, gevær, velges.
Resolusjon vedtatt på årsmøtet til Telemark Venstre