Tekst: Thale Skybak, seksjonleder Redd Barna
Bidrag til en samling med artikler av eksterne og uavhengige skribenter og organisasjoner, i forbindelse med Venstres landsmøtetema om menneskerettigheter
Hjelpekilden har siden oppstart i 2012 mottatt flere hundre henvendelser fra mennesker i religiøse bruddprosesser, Det framkommer fra samtaler med særlig ungdom at det er et klart behov for aktiviteter som handler om fellesskap, nettverksbygging og hjelp til å finne sin plass i livet ut fra egne vilkår.
Redd Barna er en barnerettighetsorganisasjon som arbeider for å styrke utsatte barns rettigheter i Norge. En viktig del av vårt arbeid er å synliggjøre livssituasjonen til sårbare og usynlige grupper barn i det norske samfunnet. For over ti år siden avsluttet vi prosjektet, GOON, som gikk ut på å gi hjelp og støtte til unge som hadde brutt ut av lukkede trossamfunn samfunn. Den gang dokumenterte vi at foreldres rett til religionsfrihet gikk utover barns rett til tros- og ytringsfrihet, utdanning og helse, og at mange ble oppdratt til å få et negativt syn på mennesker og samfunnet utover menigheten. Redd Barna mottar fortsatt enkelthenvendelser fra direkte berørte, pårørende og fagfolk som vitner om at det ordinære hjelpeapparatet fortsatt ikke er godt nok rustet til å håndtere oppvekst i usunne og lukkede trossamfunn. Vi mener derfor at det er viktig å utvikle nye tilbud i en faglig forsvarlig ramme, og samtidig få mer kunnskap om hvordan bedre støtten til personer som sliter med brudd etter en oppvekst i et isolert trossamfunn.
Hjelpekilden Norge og Redd Barna er bekymret for barn og unge som vokser opp i lukkede trossamfunn/usunne religiøse miljøer, og ungdommer som har brutt ut av et slikt miljø. Det er en gruppe som ikke får mye oppmerksomhet fra samfunnet, og i mange tilfeller har vi erfart at tematikken anses som et privat anseende.
Vi håper Venstre vil bidra til å løfte denne gruppen opp på den politiske dagsorden, og forslår følgende to fokusområder:
(i) Økt tilsyn og oppfølging av barns oppvekstsvilkår i isolerte trossamfunn/usunne religiøse miljøer.
(ii) Bedre ettervern for unge som bryter med isolerte trossamfunn/usunne religiøse miljøer.
i) ØKT TILSYN / OPPFØLGING AV BARNS OPPVEKSTSVILKÅR I LUKKEDE TROSSAMFUNN
Mennesker som har brutt ut av lukkede trossamfunn har i særdeleshet pekt på egenskaper ved trosopplæringen som skadelig, og har etterlyst myndighetenes tilsyn av deres oppvekstsvilkår. Her vil vi peke på følgende:
Myndighetene bør se nærmere på om den religiøse opplæringen i ulike trossamfunn kan være skadelig for barns utvikling, og om hvorvidt det bør anbefales et alternativt tilbud til møtedeltagelse for barn. Mange avhoppere forteller om traumer knyttet til selve møtedeltagelsen i menighetene, der det ble forkynt om dommedag og demoner. Voksne har en helt annen forutsetning for å prosessere/fortolke slik informasjon, mens barn mangler et viktig filter vi voksne har, noe som gjør at slike historier blir skremmende og traumatiserende. Eksempelvis kan ethvert trossamfunn være forpliktet til å ha godkjent og trosnøytral barnepass eller aktiviteter som ivaretar barns behov for lek og sosial utfoldelse.
Myndighetene bør sette barns oppvekstsvilkår i lukkede trossamfunn under lupen, ved å se nærmere på hvilke publikasjoner som brukes i opplæringen av barn. Publikasjonene har vært benyttet som et ledd i indoktrineringen av barna, med høy vekt på lydighet til trossamfunnet og med en diskriminerende holdning til utvalgte seksuelle, politiske og religiøse orienteringer. Illustrasjonene i publikasjonene har også vært av svært skremmende karakter, og mange kan melde om stadige mareritt som følge av å ha blitt utsatt for en slik billedbruk i ung alder.
Myndighetene bør sikre at alle religiøse samfunn som får offentlig tilskudd forplikter seg til å følge opp Barnekonvensjonens bestemmelser om åpenhet og respekt for barn, med spesiell vektlegging knyttet til bestemmelsene om barns rett til tanke-, tros- og ytringsfrihet slik dette er nedfelt i norsk lov.
Myndighetene bør også styrke tilsynet med skolene, og da særlig de livssynsbaserte friskolene, i lys av barns rettigheter i Barnekonvensjonen, med spesiell vektlegging av barns rett til tanke, tros og ytringsfrihet. Den nye friskoleloven åpner for et stadig større omfang av ulike religiøse privatskoler. Utover selve godkjenningen, er vår erfaring at tilsyn og oppfølgende kontroll med slike skoler skjer i alt for liten grad.
Ved bedre offentlig tilsyn av publikasjoner, utdanningsarenaen og trosopplæringen vil myndighetene vise økt engasjement i barns oppvekstsvilkår, noe som vil ha en viktig forebyggende effekt i forhold til religiøse traumer og andre psykiske etterreaksjoner som i dag er vanlig for personer som har vokst opp i lukkede trossamfunn. I tillegg vil forpliktelse til å følge barnekonvensjonen kunne bidra til et økt barnefokus, medvirkning og barns beste i sentrale avgjørelser.
ii) BEDRE ETTERVERN FOR UNGE SOM BRYTER MED LUKKEDE TROSSAMFUNN
Både Redd Barna (Til tross for tro, 2005) og NKVTS (Religiøse grupper og bruddprosesser, 2008) har tidligere pekt på at den manglende kompetansen om religiøse bruddprosesser hos det ordinære hjelpeapparatet. Redd Barna foreslo oppretting av et eget kompetansemiljø for barn og unge voksne som bryter med lukkede og fundamentalistiske trossamfunn, mens NKVTS i sin oppfølgende rapport foreslo en kompetanseheving hos det eksisterende hjelpeapparatet. I 2009 ble NKVTS´rapport videre fulgt opp ved at RVTS Vest fikk i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å foreta en kartlegging av henvendelser, erfaringer og kompetansebehov om religiøse miljøer og bruddprosesser i det ordinære hjelpeapparatet i sin region.
Etter at RVTS Vest presenterte sine forslag til kompetanseheving i sin rapport av 2011 "Religiøse grupper og bruddprosesser; kompetansetiltak og veiledning", har det vært alarmerende stille i dette arbeidet. Forslagene til kompetanseheving hos hjelpeapparatet er ikke blitt fulgt opp grunnet manglende avklaring fra HOD, og de øvrige RVTS sentrene i landet mangler oppdragsbrev fra HOD om å gjennomføre lignende undersøkelser i sin region. Kompetanseheving hos hjelpeapparatet er av avgjørende betydning for at myndighetene skal evne å ivareta de psykiske behovene hos barn og unge som bryter med lukkede trossamfunn.
Hjelpekilden er en organisasjon som tilbyr likemannsarbeid gjennom lavterskeltilbud som chatt og hjelpetelefon, der andre i religiøse bruddprosesser kan komme i kontakt med mennesker som har forlatt lukkede trossamfunn. Det er alarmerende mange som tar kontakt og melder om selvmordstanker eller alvorlig depresjon som følge av sin bruddprosess, noe som viser at problematikken er for alvorlig for at likemannsarbeid er tilstrekkelig.
For å best ivareta behovene for unge i religiøse bruddprosesser, bør det til en generell kompetanseheving i det ordinære hjelpeapparatet. I tillegg til at det bør eksistere egne kompetansesentra innenfor hvert enkelt helseforetak. Kompetansesentra om religiøse bruddprosesser og fundamentalistiske trossamfunn vil ha en viktig forebyggende effekt på unge religiøse avhopperes mentale helse og arbeidsførhet, da det er en stor andel arbeidsuføre og psykiske syke personer blant mennesker som har forlatt lukkede og fundamentalistiske trossamfunn.