Evalueringen som ble bestilt av Justisdepartementet i høst er ikke godt nok finansiert og har ikke et mandat som gir svar på noen av de mest sentrale målene for loven. Dvs. for eksempel hvorvidt den har bidratt til å endre holdninger til prostitusjon i sin alminnelighet og forekomsten av sexkjøp. Den tar heller ikke med lovens effekt på arbeidet mot menneskehandel.
Venstre har vært i mot kriminalisering av sexkjøp fordi man har vært redd for at dette vil skape en mer utrygg tilværelse for personer som er utsatt for menneskehandel. I en svensk utredning fra 2010 av den svenske sexkjøpsloven (innført i 1999) konkluderes det med at kriminalisering av sexkjøp gir effekter som er positive. Etter innføringen ble gateprostitusjonen halvert, samtidig som departementet finner lite dokumentasjon på at prostitusjonen har gått under jorda. Det svenske politiet melder at loven virker positivt for arbeidet med å bekjempe menneskehandel, og utredningen kan også vise til spørreundersøkelser som viser at svensker, og da særlig unge svensker, har blitt mer negative til prostitusjon. Det er grunn til å tro at vi har hatt mange av de samme effektene i Norge.
Deler av det norske hjelpeapparatet er også positiv til loven. ROSA, som bistår kvinner utnyttet i prostitusjon som følge av menneskehandel, har et klart standpunkt for sexkjøpsloven. De forteller blant annet at de har erfart i 2013 at færre kunder på markedet motiverer selgerne til exit-deltakelse. ROSA går også imot den påstanden om at prostitusjon har gått under jorden med loven, og mener at prostitusjon er avhengig av at det eksisterer kommunikasjon med markedet. Det vil si så lenge kunder kommer i kontakt med prostituerte, kan hjelpetiltak og politi også gjøre det, så lenge det oppsøkende arbeidet gjøres på en riktig måte. Venstrekvinnelaget mener også at innsatsen fra politiet overfor de som selger sex må økes og være preget av respekt for menneskerettigheter, forståelse av at prostitusjon er et komplisert sosialt problem, samt likeverdig dialog med de som opplever å ha begrenset med handlingsalternativer utover det å selge sex.
Ut ifra dette vil NVKL beholde sexkjøpsloven, men man kan ikke dermed tro at denne loven løser alle problemer. Loven må virke sammen med mange andre tiltak. NVKL vil derfor ha:
– Fortsatt kriminalisering av sexkjøp
– Bedre "Exit-programmer" til de som ønsker ut av bransjen hvor opphold er en del av pakken.
– Mer sosialfaglige innsats rettet mot kundegruppen slik at flere av kundene, ikke minst at de som kjøper mye, endrer atferd
– Bedre rettslig vern av offer for menneskehandel, f.eks. varig opphold.
– Mer forebyggende innsats mot fattigdom som en del av kampen mot prostitusjon.
– At kriminaliseringsparagrafen skal gi kvinner og menn som selger sex status som krenket og at den dermed kan gi grunnlag for voldsoffererstatning.
– At kvinner og menn som selger sex og i denne sammenheng blir utsatt for vold og overgrep, f.eks. voldtekt, skal ha reell tilgang til politibeskyttelse, og at tiltak som operasjon "husløs" må stanses umiddelbart.
Kilde evaluering svensk sexkjøpslov:www.regjeringen.se/sb/d/12634/a/149142