Kollektivtransport og næringsliv

Byrådet ønsker et levende næringsliv i hele Oslo. En velfungerende kollektivtransport og gode forhold for gående og syklende er viktigere enn parkeringsplasser for å oppnå nettopp det, skriver Hallstein Bjercke og Guri Melby i Aftenposten.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**


Vi støtter handelsstanden når de sier at handel og et levende næringsliv er viktig for Oslo, slik næringspolitisk direktør Jon Anders Henriksen i Oslo Handelsstands Forening (OHF) beskriver i sitt innlegg i Osloby 28. januar.

Satsingen på rask, effektiv og forutsigbar kollektivtrafikk er et vesentlig bidrag til å beholde gatelivet i hele byen. Satsingen har bred politisk støtte, og er en av de største suksessene i Oslo de siste par tiår. Et fortsatt konkurransedyktig kollektivtilbud er helt avgjørende for at Oslo skal beholde sin grønne profil, med trivsel, miljø og byliv som bærebjelker.

Hallstein Bjercke.

Foto: –

Satsingen på kollektivtrafikk er nødvendig for en bærekraftig utvikling i en by i sterk vekst. Alternativet er kork, kø og kaos, som ville rammet ikke minst næringslivet. Fremkommelighet for trikken er ingen smal sektorinteresse. Og det er heller ikke trikken i seg selv som er viktig, men mobiliteten til de tusenvis av reisende som tar trikken hver eneste dag. 13000 kollektivreisende — hver dag – vil merke en positiv forskjell når trikkens fremkommelighet i Thereses gate blir bedre.

Det er ingen erfaring, verken fra Oslo eller andre byer, som tilsier at det er bilen som holder liv i butikkene, cafeene og restaurantene i viktige handlegater. Parkerte biler på gateplan bidrar i liten grad til mer liv, handel eller næring i en by. Snarere tvert imot viser det seg at bedre tilgjengelighet for fotgjengere, syklister og kollektivreisende bidrar til økt handel. I Bogstadveien ankommer for eksempel 85 prosent av butikkundene med sykkel, kollektivtransport eller til fots. Vi foretar nå en lignende undersøkelse i Thereses gate. Byer over hele Europa har bilfrie bydeler og gater der næringslivet blomstrer. Derfor er et ensidig fokus på tilgjengelighet for bil er et blindspor i debatten om god byutvikling, og tjener heller ikke næringslivets interesser på lang sikt.

Guri Melby

Foto: Torbjørn Bråthen

Overgangsperioder og endringer er krevende. Det er derfor vi har valgt en fleksibel tilnærming til fjerningen av gateparkeringsplasser i Thereses gate. Mindre enn to uker etter at prosjektet ble satt i gang, gjorde vi en tilpasning for å bedre muligheten for varelevering. Bymiljøetaten har allerede god dialog med beboere og næringsliv for å se på hvordan arealene som er frigjort fra parkeringsplasser skal nyttes på en positiv måte for alle som ferdes i området. På sikt skal gaten finne en form som bidrar til økt trivsel for alle som bruker gaten, både blant gående, syklende og kollektivreisende. Dette er et forsøkstiltak, og vil evalueres både fortløpende og etter forsøksperiodens slutt, for å vurdere konsekvensene for beboere, næringsliv og kollektivtrafikken.

Byplanleggingen i Oslo er helhetlig, og handler om mye mer enn én gate om gangen. At trikken skal komme seg frem er et viktig premiss i den helhetlige planleggingen, og noe et stadig økende antall mennesker er avhengige av for å få hverdagen til å gå opp. Derfor er fjerningen av parkeringsplasser i Thereses gate bare ett av hundre forslag for å bedre framkommeligheten for kollektivtrafikken i hele byen. Vi ønsker oss en grønn by med mer mobilitet, og mindre utslipp. Løsningsforslagene OHF presenterer vil bety stillstand, økt forurensning og en by det er vanskeligere å leve i.

Guri Melby, miljø- og samferdselsbyråd og Hallstein Bjercke, kultur- og næringsbyråd
Innlegget stod på trykk i Aftenpostens Osloby-bilag fredag 7. januar

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**